Relevante artikler

Sirkulærøkonomien styrkes med flere initiativer fra EU denne høsten. I slutten av november er det varslet et forslag til standardmetoder for å måle miljøavtrykk.

Hvis produsentene ikke tar sitt ansvar for avfallet, ryker både målet for materialgjenvinning og håpet om nå FNs bærekraftsmål. Og kommunene må leve med en fot på utsiden av loven.

En rapport fra OECD viser at Norge skaper mye avfall. De omtaler oss som et ekstremt bruk-og-kast-samfunn. Kan vi virkelig leve med det?

I en sirkulær økonomi må mer avfall bli til nye råvarer, men veien dit kan være lang. – Jeg skulle gjerne ha funnet kisten med gull som gir oss alle svarene, men vi har i alle fall funnet retningen, sier daglig leder Øystein Solevåg i ÅRIM AS.

Avfall, energi, havnedrift, vann og avløp. Mange av våre medlemmer leverer nøkkeltjenester for å realisere Norges klimamål. Samfunnsbedriftene har levert innspill til Klimautvalget 2050.

Da regjeringen ble utnevnt, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre at «klima skal være en ramme rundt all politikk». I så fall bør det bli langt vanskeligere å omsette produkter som ikke kan gjenbrukes, repareres eller gjenvinnes.

De store miljø- og klimagevinstene skjer i produksjon og valg av materialer. Vi kan ikke rydde oss ut av krisen, vi må snarere endre produksjonen og forbruket.

I tillegg til at du selv gjør jobben med kildesortering av plastemballasje, betaler du for gjenvinning. To ganger.

- Vi kjenner igjen mange av våre innspill i regjeringens nye strategi for en sirkulær fremtid, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs. - Men nå starter den egentlige jobben.

– Vi er veldig fornøyde med at Stortinget har vraket forbrenningsavgiften, og heller går inn for en avgift på produsentene som faktisk forurenser, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Produsentansvaret slik det praktiseres i dag, bryter med prinsippet om forurenser betaler, lov om offentlig støtte og kommunenes selvkostregelverk.

Handelens Miljøfond ønsker å sette fart på bruken av resirkulert plast i Norge. Nå har de gitt 1,95 millioner kroner til et prosjekt hvor Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs er samarbeidspartner. Mål: mer bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser.

Norge må bidra mer til å forhindre plastforsøpling. Torsdag 28. januar deltok Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs under lanseringen av et nytt nasjonalt nettverk for plastsmarte byer og kommuner.

Med tilgang til samme støtteordninger som private selskaper, kan kommunale selskaper bidra med bærekraftige og innovative løsninger.

Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene stilte i Debatten på NRK1, og var tydelig på at flere må ta seg sammen hvis kildesortering og plastgjenvinning skal fungere.

I vinduet under kan du se webinaret om produsentansvar som Samfunnsbedriftene sendte den 25. august 2020.

Produsentene får et større ansvar for å levere trygge produkter med riktig kvalitet. Og forbrukernes rett til å få reparert produkter skal styrkes. EUs handlingplan for sirkulær økonomi angår i høyeste grad den kommunale avfallsbransjen.

KS Bedrift Avfall og Norsirk har bedt den nye klima- og miljøministeren Sveinung Rotevatn nedsette et utvalg med formål å revidere dagens produsentansvarsordninger.

Hvis avfallsbransjen fortsatt må sende store deler av utsorterte materialer til sluttbehandling, så vil Norge og verden stå fast i en lineær økonomi. 19.- 20. november gikk Avfallslederforum 2019 av stabelen.

Utfordringer med gjenvunnet plast ble et stort tema under Arendalsuka i år. Årlig samles minst 80.000 tonn plast fra husholdninger i Norge. Store mengder sendes idag til energiutnyttelse eller deponi fordi et marked for gjenvunnet plast så å si ikke eksisterer.

De fleste av oss kildesorterer, avfallsselskapene sorterer ut plast, men så er det stopp. Det er ingen som vil bruke den resirkulerte plasten. Dermed vokser det norske plastberget.

Hvis myndighetene vil at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, må de bruke langt kraftigere lut overfor produsentene.

På besøk til Halden og Fredrikstad i Østfold, treffer vi to engasjerte ledere for hver sin renovasjonsvirksomhet. Felles for dem begge er at de nå er nettverksmedlem i KS Bedrift Avfall.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tar viktige grep i kampen mot plast på avveier, sier direktør Svein Kamfjord i KS Bedrift Avfall.

Årets strandryddeuke er i gang. Tusenvis av strandryddere gjør en kjempeinnsats over hele landet. Men skal vi klare å få slutt på forsøplingen, må vi også forhindre at mer avfall kommer på avveie.

Kommunale avfallsselskaper samler data om avfallet vi kaster. Neste skritt er å lage spill. Blir vi flinkere til å sortere mer og renere ved å få poeng for å kaste riktig?

KS Bedrift mener at avfall er en ressurs først når noen ser nytten av den. Det er verken god avfallspolitikk eller samfunnsøkonomisk lønnsomt å sortere for sorteringens skyld. Vi må bli bedre på å sikre at ressursene holdes i kretsløpet lengst mulig.

Så langt har norske politikere gjort for lite for at Norge skal bli mer sirkulær. En fersk rapport fra EU viser at kun 12 prosent av råvarene er basert på avfallsressurser. KS Bedrift mener politikerne må gjøre mer for å stimulere etterspørselen etter utsorterte avfallsressurser.

– Antall mennesker vil dobles fra år 2000 til 2050. Hvis BNP skal stige med 2,5 prosent hvert år, trenger vi en tidoblet ressurseffektivitet. Det sa professor Ole Jørgen Hanssen til Nettverk for bærekraftig innovasjon og omstilling den 5. februar.

Mer materialgjenvinning av plast er kun realistisk dersom også nedstrømsløsningene fungerer. KS Bedrift mener at kravet om økt utsortering av plastavfall, vil utløse behov for et mer effektiv marked.

Det er flott at regjeringen har satt seg ambisiøse mål for utsortering og materialgjenvinning av plast, men det er et stort skjær i sjøen: Det fins ikke et marked til å ta imot all plasten.

Plasten som havner i naturen blir ikke borte. Den brytes etter hvert ned til mikroplast, og blander seg i jorden, i maten og til slutt i oss mennesker. Det innebærer at vi kan få i oss giftige stoffer. Foreløpig kjenner ingen verken omfang eller konsekvenser. Hva kan gjøres for at avfallet heller tas i bruk som ressurs fremfor å kastes?

Plast i havet er verdens raskest voksende miljøproblem. Hvordan kan vi skape nye systemer nasjonalt og globalt for å gjøre opprydding mer effektiv, mer lønnsom og mer sirkulær?

Øra Industriområde i Fredrikstad har tatt viktige skritt mot en sirkulærøkonomi. Det kommunale foretaket FREVAR KF er en viktig pådriver i samspillet mellom bedrifter, der det som kan oppfattes som avfall for et selskap blir til råvarer for et annet.

Avfallsbedriftene i Rogaland møttes sist uke til en oppdatering på hva avfallet som sorteres blir til.  Det er ikke blitt mindre sirkulær økonomi, men rollene har endret seg.

Hva skal til for å bruke færre ressurser, bedre produktdesign, minske avfall, øke sysselsettingen i reparasjons- og gjenvinningsbedrifter, spare penger m.m.? Nå er tiden for å heve stemmen for å bli hørt.

Hele avfallsbransjen er med på Norges største ryddedugnad. Aldri har så mange avfallsselskaper engasjert seg i den årlige Strandryddeuken.

Det er årets strandryddeuke og mange frivillige ryddere ønsker å levere inn innsamlet avfall fra ryddeaksjoner. Hvem skal betale for behandling av avfallet? Og hvem skal betale dersom det er behov for transport? Vi gir svar.

Lokal verdiskaping basert på lokale ressurser er kongstanken bak ressurser i evige kretsløp. KS Bedrift deltok nylig på Biogas2020, Skandinavias største biogasskonferanse.

Energiutnyttelse er en fornuftig utnyttelse av avfallsressurser som ikke egner seg til materialgjenvinning. Samtidig sikrer denne behandlingsformen at miljøgifter tas ut av kretsløpet og destrueres.

Avfallsbedriftene har større oppgaver fremfor seg etter at Stortinget nylig vedtok en rekke tiltak for å trekke Norge over i en sirkulær økonomi. På Bedriftenes Møteplass 2018 vil du høre mer om hva denne fremtiden bringer.

Miljødirektoratet er i sluttfasen av arbeidet med ny forskrift som skal sikre økt utsortering og materialgjenvinning av plast- og biologisk avfall. KS Bedrift deltok denne uken i en workshop hos direktoratet.

Mer materialgjenvinning er avgjørende for klodens bæreevne, men hvordan gjør vi det? Se video fra KS bedrift, som tar deg med på innsiden av et av verdens mest avanserte ettersorteringsanlegg for restavfall.

Innen 2035 må Norge nesten doble materialgjenvinning fra husholdningsavfall og lignende avfall. KS Bedrift har lenge vist til at det offentlige Norge går i front og har skapt nye og innovative løsninger innen avfall og gjenvinning.

Denne uken gikk startskuddet for behandling av stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi. KS Bedrift Avfalls budskap i høringsmøtet var at materialgjenvinningen kan økes gjennom ulike tiltak.

Bak den beskjedne fasaden på Romerike Avfallsforedling finner vi et av verdens mest høyteknologiske sorteringsanlegg. KS Bedrift Avfall besøkte nylig anlegget, som regnes for å være et stjerneeksempel på nye innovative løsninger.

KS Bedrift Avfall har store forventninger til Stortingets behandling av meldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Vi mener tiden er moden for konkrete virkemidler for å nå målene innen avfall og sirkulær økonomi.

Halvannet år etter at Miljødirektoratet fikk i oppdrag å utrede ulike tiltak for økt materialgjenvinning, har de nå levert et svar til Klima- og miljødepartementet. For best mulig effekt foreslår de plikt til utsortering av mat og plastavfall, og at dette innføres raskt og uten unntak.

Energiutnyttelse er en fornuftig utnyttelse av avfallsressurser som ikke egner seg til materialgjenvinning. Samtidig sikrer denne behandlingsformen at miljøgifter tas ut av kretsløpet og destrueres.

Årets siste kontaktforum for avfall ble avhold hos Miljødirektoratet i slutten av november. KS Bedrift og KS deltok sammen med flere andre aktører. På agendaen sto EUs nye plaststrategi, økt mål for materialgjenvinning og avfallsforebygging.

Klima- og miljødepartementet inviterte til et innspillsmøte om den kommende stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

I vinter utsatte EU sin ventede politikk for å binde sammen produksjon og forbruk, kalt kretsløpsøkonomi (circular economy). Les hele kronikken i Nationen