Et produkt skal kunne brukes igjen og igjen, enten ved ombruk eller ved bruk av gjenvunnet materiale, og det skulle skapes større ansvarlighet for et produkt i hele dets livssyklus. EU vil derfor anbefale kretsløpsøkonomi, noe som utfordrer forbrukssamfunnet.
Europakommisjonen sa de ville komme tilbake til saken i slutten av 2015. Politikken skulle tilpasse de enkelte lands utgangspunkt, og justeringer skulle gjøres for at endringer faktisk skjer. Det var et viktig og positivt signal, som støtter oppunder EUs behov og uttrykte vilje til å minimere deres totale behov for import av energi og varer. Miljøutfordringer adresseres også direkte med tanke på både transport, produksjon og forbruk.
Avfallsbransjen er og blir en nøkkelspiller i utviklingen av både systemer og praktisk håndtering for gjenvinning eller ombruk av produkter. Europakommisjonens nye måte å tenke helhet på, går rett i hjertet av hva KS Bedrift har stått for i over 10 år som arbeidsgiver- og interesseorganisasjon: samfunnsansvarlig forretningsdrift. Det handler om en helhetlig tilnærming der en ser politiske mål i sammenheng.
Europakommisjonen ønsker seg mindre avfall og mindre import. Kretsløpstankegangen er en viktig del av løsningen, slik som når kommunene kan benytte restavfall som ressurs til produksjon av varme eller biogass - i kampen for bedre luftkvalitet i byene.
«Problemet er ikke å analysere hvor vi er eller hvor vi vil, sa visepresident Timmermans i Europakommisjonen på en konferanse om kretsløpsøkonomi før sommeren. «Utfordringen er hvordan vi skal komme fra der vi er til dit vi vil.». Derfor inviterte Kommisjonen organisasjoner og andre interessenter til konferanse for å analysere hvordan man på beste måte kunne komme fra A til B.
Det ble identifisert seks områder, som det jobbes videre med å konkretisere: 1) produksjon, 2) marked for sekundære råvarer, 3) konsum, 4) materialer og kjemikalier, 5) forskning, innovasjon og investeringer, samt 6) hvordan problemstillinger knyttet til avfall bedre ivaretas i lovgivningen.
Målet med er altså å motvirke trenden vi har sett mot forbrukssamfunnet, der bruk og kast-mentaliteten råder. Nå skal for eksempel service knyttet til å reparere fremfor å kaste bli prioritert. Det er bra på alle vis, og en viktig utfordring er å snu en utvikling som per i dag peker i en annen retning, der mye av det vi kjøper har kort levetid fordi vi helst skal konsumere mer. Spørsmålet er om dette vil føre til færre arbeidsplasser.
Men, nei, Europakommisjonen ønsker seg flere arbeidsplasser, og mener det må kobles til utvikling av bedre og mer holdbare produkter som er bærekraftige. Fremtiden, sa Timmermans, er å skape produkter og tilbud til innbyggerne som har et langsiktig perspektiv over seg.
Hvis noen skal klare dette, så er det det europeiske fellesskapet, fordi det er fellesskapet som må ta ansvar. Stater, organisasjoner, bedrifter og enkeltmennesker blir viktige medspillere. Derfor er det også så viktig å finne fram til de riktige virkemidlene.
Dette er et økonomisk konsept basert på et ansvar som ikke slutter når produktet forsvinner ut døren. Det skal endre måten vi tenker forbruk og produksjon på. Kretsløpsøkonomi skal være Europakommisjonens forslag til endring som ivaretar både økonomisk vekst, arbeidsplasser og miljø.