Det koster å samle inn, sortere og foredle plast. Samtidig er jomfruelig plast billig å produsere, så de fleste produsenter velger derfor pris fremfor miljø. Samtidig er det stor usikkerhet hva resirkulert plast faktisk inneholder. Felles kvalitetskriterier kan bidra til at miljøgifter går ut av kretsløpet og dermed øke kvaliteten på resirkulert plast.
Mulige løsninger for å stimulere markedet
Det er verken god avfallspolitikk eller samfunnsøkonomisk lønnsomt å sortere for sorteringens skyld. Avfall er ingen ressurs før noen ser nytten av den. Dagens rammeverk gir produsenter/importører ingen insentiver til å velge resirkulert plast. Det må bli billigere å bruke resirkulerte råvarer eller dyrere å bruke jomfruelige materialer.
Markedet løser ikke denne utfordringen raskt nok. KS Bedrift mener derfor regjeringen må innføre effektive virkemidler allerede nå. Forslag til kombinasjon av ulike virkemidler:
- Innføre produsentansvar for plasten som ingen «eier»
- Krav om innblanding av resirkulert plast
- Avgift på produkter som kun benytter jomfruelig plast/ikke når kravet om innblanding
- Innføre felles kvalitetskriterier på resirkulert plast/standarder
- Offentlige anskaffelser kan stimulere etterspørsel etter resirkulerte råvarer
I dag har ingen ansvar for plast som ikke omfattes av produsentansvar for emballasje. Det gir ingen incentiver til produsenter/importører å sørge for effektiv innsamling og økt materialgjenvinning. KS Bedrift mener at myndighetene må sørge for at også disse tar ansvar for sine produkter når de blir avfall.
Vi mener videre at produsenter og importører kan få krav om innblanding av resirkulert plast i produkter som omsettes i det norske markedet, etter modell av innblanding av avansert biodrivstoff. Det er forventet at også andre europeisk land vil ta i bruk slike virkemidler, det er ingen grunn til at Norge skal vente på EU.
For å sikre at etterspørsel etter gjenvunnet plast øker, mener vi prisen på jomfruelig plast minst må være den samme for resirkulert plast. Gjennom avgifter kan etterspørselen styres mer i retning av resirkulerte råvarer.
Felles kvalitetskriterier vil sikre et minimum av kvalitet i resirkulert plast. Disse kan utvikles i samarbeid med gjenvinnere, returselskap, offentlige avfallsselskaper, privat næringsliv og myndighetene, som sammen besitter bred kunnskap om tilsvarende prosesser i andre EU/EØS-land. Det vil bidra til forutsigbarhet, flere grønne arbeidsplasser og nasjonal verdiskaping. Ikke minst vil det sikre bedre at miljøgifter går ut av kretsløpet.
Vi mener at det kan innføres krav om å etterspørre resirkulert plast innen offentlige anskaffelser der det finnes alternativer.
Ny forskrift om utsortering kan utfordre avfallsbransjens omdømme
Miljødirektoratet har beregnet at forskriften vil bidra til å øke materialgjenvinningsgraden med 7 prosent. KS Bedrift frykter at dette tallet vil være mye lavere fordi beregningene er gjort under feil forutsetninger. Vi mener at samfunnskostnadene vil kunne bli mye høyere fordi konsekvensutredningen er basert på at det finnes et marked for resirkulerte råvarer, noe som i liten grad er tilfelle, spesielt for resirkulert plast.
Forskriften i seg selv vil ikke stimulere markedet. KS Bedrift er derfor usikker på miljøeffekten og omdømmet til avfallsbransjen, dersom ikke markedsstimulerende tiltak innføres parallelt.
Behov for markedstimulerende tiltak
Det er ventet mange tusen tonn med utsortert biologisk- og plastavfall fra husholdninger og næringer med husholdningslignende avfall i tiden fremover. Fra 2023 vil det i tillegg være krav om at disse utsorterte avfallsressursene skal materialgjenvinnes.
Det har i noen grad blitt innført virkemidler som skal stimulere bruken av biologiske avfallsressurser gjennom produktforskriften. Her er det forskriftsfestet et trinnvis innblandingskrav i biodrivstoff fra bl.a. biologisk avfallsressurser. I tillegg oppgraderer Mattilsynet for tiden dagens regelverk for gjødselvarer, hvor formålet blant annet er å øke utnyttelsen av organiske gjødselvarer. Dette vil bidra til økt bruk og etterspørsel etter biologiske avfallsressurser.
Regjeringen vedtok i våres å utarbeide en handlingsplan for utbygging av biogass i Norge. Omtrent samtidig vedtok Energi- og miljøkomitéen å tydeliggjøre drivstoffhierarkiet, slik at klimanytten ved bruk av biogass fremstilles mer korrekt.
Når det gjelder tiltak for å øke bruk av resirkulert plast, er det foreløpig ingen konkrete tiltak under planlegging. Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) jobber for tiden med en veileder for «smartere» bruk av plast gjennom offentlige innkjøp. Formålet er redusert bruk av engangsplast.
KS Bedrift mener det er på tide at regjeringen også innfører effektive tiltak for å øke bruken av resirkulert plast, så unngår vi opphopning av plast på kommunale mottak fordi ingen vil ha plastavfallet som sorteres ut. Det gir liten miljø- og klimanytte og kan bli samfunnsøkonomisk dyrt.