Stortinget vil at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, og at minimum 65 prosent av avfallet vårt skal resirkuleres allerede i 2035. Det vi gjør i dag er derfor helt avgjørende for å nå disse målene.
Som arbeidsgiverorganisasjon for den kommunale avfallsbransjen, ser vi i KS Bedrift hver dag en formidabel innsats for at Norge skal kunne bli et samfunn der ressursene blir brukt igjen og igjen i nye produkter. Dessverre stopper det opp rett før sirkelen for gjenvinning blir sluttet.
Politisk trykk har skapt motkrefter
Det er politikere som trykker hardest på for en sirkulær økonomi, der målet er at ressurser skal forbli i økonomien lengst mulig. Da skulle man tro at de også forsto innholdet og hvilken betydning det har for praktisk politikk. Det er imidlertid mangelvare.
Produsentene av forbruksvarer er like godt tjent med å fortsette i samme spor i en lineær økonomi preget av forbruk og bruk-og-kast. Det finnes selvsagt unntak, men viljen til raske endringer er generelt svak. Det trengs derfor langt mer enn gode ønsker fra en talerstol for at aktørene skal ta nødvendige investeringer for å lede veien mot lavutslippssamfunnet.
Utsikten til reelle bærekraftige endringer har skapt motkrefter fra de som produserer, importerer og eksporterer for dagens forbrukersamfunn. Det er forbruket som har skapt deres vekst både i Norge og utlandet. Da blir sirkulær økonomi noe som står i veien for fortsatt vekst.
Ønsket endring kommer ikke av seg selv
Plast er et stort problem som søppel i naturen, men kan gå mange runder i sirkelen mellom å være en ressurs og et produkt. Så lenge storting og regjering mener vi skal resirkulere mer, må de også ta ansvar for å lukke sirkelen for ressursgjenvinning.
Det må bli mer interessant for industrien å ta i bruk resirkulert plast fremfor å produsere nytt. I dag sorterer avfallsbransjen plasten, men manglende incentiver for gjenbruk gjør at denne plasten går til forbrenning eller sendes ut av landet. Dette gjelder også mange andre materialer som avfallsbransjen har fått pålegg om å sortere.
Produsenter er som folk flest – de legger ikke om vante mønstre så lenge de ikke må. Den manglende viljen til tiltak gjør derfor at avfallsbransjen sorterer materialer som ikke kommer inn i sirkelen igjen.
Myndighetene kan stille krav om at nye produkter skal inneholde en bestemt andel resirkulerte materialer, og man kan avgiftsbelegge dem som likevel insisterer på å bruke nye ressurser. I tillegg kan produsentene pålegges et ansvar for egne produkter ved at de får dem tilbake for resirkulering når de ikke lenger er i bruk. Det vil gjøre det attraktivt å lage produkter som lett kan demonteres og gjenvinnes.
Det finnes ikke noe marked som ordner dette selv. For å bryte et lineært forbruksmønster vi har hatt i flere hundre år, trenger vi vedtak som sikrer at ressurser går i evige sirkler.
(Denne kommentaren er tidligere publisert i Dagsavisen)