Relevante artikler

Regjeringens skroting av nasjonal transportplan viser først og fremst behov for nødvendig modernisering for å møte en ny hverdag med flere grønne krav.

– Mye tyder på at regjeringen i 2024 vil legge frem en ny transportplan som har mindre bevilgninger og færre prosjekter. Derfor er det enda viktigere å løfte frem sjøveien som satsingsområde. Vi står overfor et grønt veiskille.

Havnene må utvikles dersom regjeringen skal nå målet om å øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030.

Strammere statsbudsjett må ikke gå utover investeringene i infrastruktur langs kysten.

Det er en krevende energisituasjon i Europa. Samtidig trenger vi ren energi til det grønne skiftet og etablering av ny industri. Vi utfordrer Stortinget på klare mål for produksjon av elektrisitet, hydrogen og biogass.

- Havnene viser vei mot nullutslippstransport, og er godt i gang med å redusere egne utslipp, sier fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner.

Presidentskiftet i USA nærmer seg. Men hva betyr dette for USAs klimaarbeid og for internasjonalt klimasamarbeid? Vil det ha innvirkning på en bærekraftig utvikling i Norge? Vi spør ansvarlig redaktør i Energi og Klima, forsker på amerikansk klimapolitikk og miljøsjefen i Norges største havn om det klimapolitiske utfallet av det amerikanske valget.

Klimaomstillingsutvalget la frem sine forslag til politikk for klimaomstilling, som er nødvendig for at Norge og verden skal nå Parismålene. Utvalget peker på elektrifisering som satsingsområde nr. 1.

Bergen Havns selskap EPI AS vil ut på verdensmarkedet med et system som måler hvor mye skip forurenser ved kai. Havnene som bruker systemet, kan justere prisene etter skipenes utslipp.

Samtlige syv havner som tidligere i vår søkte Enova om forprosjektmidler for landstrømsløsninger har nå mottatt tilsagn om støtte. Dette forsterker grunnlaget for å utvikle grønne havner langs kysten.

Landstrøm til skip ved kai, økt bruk av karbonnøytralt drivstoff i nærskipsfarten og grønnere havnedrift. Det er de ambisiøse målsetningene for et prosjekt der havner i Lofoten/Vesterålen-området skal samarbeide med de lokale nettselskapene.

En rekke tiltak som omtales i Klimakur 2030 for å kutte klimagassutslipp vil påvirke mange av KS Bedrifts medlemmer, særlig innenfor energi, havn og avfall. - Våre medlemsbedrifter er klare til å bidra i dugnaden, sier administrerende direktør Øivind Brevik.

- Klimastreikerne minner oss på hvor viktig klimatrusselen er og at vi må tenke bærekraft i alt vi gjør. Skal FNs bærekraftsmål nås, må vi tenke nytt, sier KS Bedrifts administrerende direktør Øivind Brevik.

- Et viktig skritt nærmere ny industrivirksomhet basert på karbonfangst, -bruk og -lagring, sier havnedirektør Tore Lundestad i Borg Havn og havnens nye datterselskap Borg CO2.

For å flytte millioner tonn gods, fra vei til sjø, må sjøveien være mer attraktiv enn lastebilen - hele veien frem til kunden. Det har de klart i Drammen, hvor sjø og bane spiller på lag.

Godstransport i Norge vil dobles i løpet av få tiår. Regjeringen må satse sterkere på miljøvennlig sjøtransport for å flytte gods fra vei til sjø.

Vi trenger en rask avkarbonisering i alle sektorer, ikke bare innen elforsyningen og transport, men også innenfor industri, avfall og landbruk.

Trondheim Havn, Drammen havn, Tromsø Havn og Arendal Havn er blant de som skal få støtte fra Enova for å bygge ut landstrømsanlegg og redusere utslipp fra skip til kai.

Øra Industriområde i Fredrikstad har tatt viktige skritt mot en sirkulærøkonomi. Det kommunale foretaket FREVAR KF er en viktig pådriver i samspillet mellom bedrifter, der det som kan oppfattes som avfall for et selskap blir til råvarer for et annet.

- Klimaavtalen for skipsfarten er et viktig steg for å oppfylle våre klimaforpliktelser, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i KS Bedrift Havn.

Hammerfest Havn KF og Grenland Havn IKS er blant de ni havnene som i denne runden skal få støtte fra Enova for å bygge ut landstrømsanlegg som skal få ned utslipp fra skip til kai.

Ved å fremme sjøtransport har havnene en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Men hvordan kan de utvikle seg til å bli nullutslippshavner? KS Bedrift Havn er med i et nytt forskningsprosjekt som ser på dette.

Europaparlamentet og Rådet - som sammen vedtar EUs lover - har blitt enige om å samkjøre EUs CO2-reduserende tiltak med tiltakene til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

Tenker du at du ikke er en del av det grønne skiftet – at du gjerne vil bidra men vet ikke hvordan? Ved å sortere matavfallet bidrar du allerede til å lage biogass, som gjør det mulig å kutte utslippene

Få trøndere vet at de er med på å kutte klimagasser hver gang de trekker i snoren. Det vi plumper i do, blir i neste omgang omdannet til biogass, som sparer miljøet for store utslipp fra kjøretøy.

Håndtering av gods i en havn kan gi utslipp og skape støy. Likevel er sjøtransport den mest miljøvennlige transportformen. Det går frem av en TØI-rapport som KS Bedrift Havn har vært med på å finansiere.

Samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram, la også klima- og miljøminister Helgesen fram strategien for grønn konkurransekraft. Strategien er ambisiøs, og gir en god beskrivelse av veien videre.

Avfallsressurser gir lokal verdiskaping. Ikke minst bidrar det til grønne arbeidsplasser og mindre transport. SIMAS IKS planlegger nå et pilotprosjekt kalt Ecoinowaste AS.