Reaksjonene lot ikke vente på seg da Olje- og energidepartementet inkluderte et kapittel om utjevning i budsjettproposisjonen, heller enn å legge frem en egen sak med utredning for Stortinget. I deler av bransjen murres det om at regjeringen har hoppet bukk over Stortingets bestilling..
«Debatten om utjevning er nok ikke lagt død», sa Toril Reynolds, nyslått statssekretær i departemente.
Vi ser ikke bort fra at potten til tariffutjevning i statsbudsjettet kommer opp i budsjettforhandlingene. En pott som for øvrig i dag er på null kroner.
Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi, understreket at det finnes flere alternative måter å sørge for en utjevning av tariffene på.
«En utredning av spørsmålet har vist at et frimerkeprinsipp, hvor alle kunder har lik pris og inntektene deretter fordeles mellom selskapene, vil være en god løsning. For det første belaster det ikke statsbudsjettet. For det andre kan en slik ordning utformes slik at den bevarer insentivene til å drive effektivt, ettersom eierne vil merke ineffektiv drift i form av redusert utbytte», understreket han.
«Vi mener at å øke potten over statsbudsjettet er en kortvarig løsning. En mer varig ordning vil være å innføre frimerkeprinsippet og å la Elhub håndtere fordelingen», fortsatte Strand.
Force Majeure i KILE.
I møtet presenterte KS Bedrift Energi vårt syn på flere aktuelle saker, hvor tariffutjevning bare er én. Vi tar også til orde for å inkludere en bestemmelse om Force Majeure i KILE-reglementet. Bakteppet er at klimaendringer gjør at vi står overfor mer ekstremvær, noe som fører til økte utfordringer for energisystemet.
«Vi ser at mange selskap frykter KILE, og dermed velger å bygge et unødvendig sterkt nett. Vi tror ikke det er en god strategi å skulle investere seg vekk fra alle eventualiteter – det vil føre til samfunnsøkonomiske tap. Da tror vi heller det er en god idé å innlemme en bestemmelse om force majeure, som klargjør i hvilke situasjoner selskapet ikke lenger står til ansvar for strømbrudd», sa Strand.
I dagens regelverk er det nedfelt en bestemmelse om «ekstraordinære hendelser». Det er imidlertid opp til NVE å avgjøre fra sak til sak hva som er en ekstraordinær hendelse.
«Et klart definert regelverk vil komme alle til gode», mente Strand.
Rask elektrifisering.
Reynolds har tidligere blant annet vært statssekretær i Samferdselsdepartementet og dermed fulgt utviklingen av et grønnere transportsystem tett.
«Elektrifiseringen har gått raskere enn noen hadde sett for seg», sa hun.
I den forbindelse trakk vi også frem behovet for endringer i reguleringene, at Norge ikke må låse seg til én løsning, og at det må tillates at også monopolregulerte nettselskap får bidra til gode og innovative løsninger.
«Dere må tillate løsninger som er til samfunnets beste. La nettselskapene gjøre investeringene som gir best uttelling for minst kostnad», oppfordret Strand.