Samfunnsbedriftene ser et tydelig behov for å foreta endringer i de store linjene i KILE-regelverket. (Dette er KILE.) Det er et behov både for å tilpasse regelverket til de feilsituasjoner som får et urimelig resultat med dagens KILE-regime og til den strukturelle utviklingen som vi ser ligger foran oss. Vi skjønner at dette ikke er gjort i en håndvending, og det siste halvåret har vi derfor arbeidet parallelt i to spor for å få et godt grunnlag for diskusjon samt skape en agenda for gode løsningsalternativer.
- Første steget har vært å kartlegge praksis og grenser i dagens regelverk. Det har våre advokater bidratt med når de har bistått Odda Energi Nett i en klagesak for Energiklagenemnda, samt fulgt opp med juridiske betraktninger i etterkant. Saken var etter selskapets og vår oppfatning viktig for å få testet en altfor snever praktisering av unntaksbestemmelsene for KILE. Dessverre endret ikke nemnda oppfatning, men saken har gitt et godt diskusjonsgrunnlag for regelverksutvikling. Her er en oppsummering skrevet etter klagebehandlingen.
- Vi ba derfor om et møte med RME om de prinsipielle sidene av Odda saken, og med Ekspertutvalget for driftskoordinering sine kommentarer til KILE-regelverket som ekstra bakgrunn.
Samfunnsbedriftene, Odda Energi Nett og RME hadde deretter et godt møte tidlig i oktober der vi oppfattet myndighetene som både lyttende og imøtekommende.
Våre hovedanførsler og løsningsforslag kan her kort oppsummeres til:
- Vi kan like eller mislike ordningen, men partene er enige om at det er fornuftig å ha en incentivordning for å minimere utfall.
- KILE-ordningen fungerer ikke etter hensikten og problemet er todelt:
- Det ikke alltid er samsvar mellom hvem som har ansvar for utfall i nettet og hvem som får den økonomiske belastningen.
- KILE-ordningen blir så strengt praktisert at den i realiteten blir en objektiv økonomisk straff for utfall, uten krav til rimelig årsakssammenheng.
Hovedproblemet er at en rekke nettselskaper får hele eller deler av sin forsyning fra overliggende linjer uten egen inntektsramme. Disse linjene har da heller ikke KILE-ansvar, og utfall på disse linjene får ingen økonomiske konsekvenser i form av KILE-kostnad, slik det ville fått for vanlige overliggende nett og deres eier. Kostnaden havner i stedet i distribusjonsnettet, selv om de ikke har noen som helst innflytelse på vedlikeholdet av linja, utfallet eller reparasjonen av feilen.
Et lignende problem forventes å bli vanligere framover i form av hyppigere endringer i koblingsbildet mellom ulike nett og et mindre tydelig samsvar mellom KILE-risiko og muligheten til å påvirke kraftflyten til enhver tid. Dette er omtalt i ekspertutvalgets rapport om driftskoordinering og skyldes blant annet større lokal produksjon og større svingninger i forbruket, og med begrensede muligheter til regulering.
Når det gjelder den strenge praktiseringen av skjønn i dagens ordning er våre synspunkter godt belyst i dokumentene som advokat Agnete Sommerset skrev for Odda i denne saken. Vi mener RME tolker forskriften for snevert når de kun er opptatt av store, langsiktige økonomiske konsekvenser i slike saker. Den generelle oppfatningen av hva som er rimelig bør også være av betydning slik at den allmenne respekten for lover og forskrifter ivaretas.
Vi forventer og forstår det slik at RME vil se på hele problemkomplekset i løpet av relativt kort tid. Dels som en følge av at det her ligger store og kjente problemer som bransjen har påpekt lenge, dels som en følge av at ekspertutvalget for driftskoordinering var svært tydelige på at dette burde sees på.
På kort sikt blir det spennende å se hvordan RME har behandlet dette når de oversender sine vurderinger av høringen på ekspertutvalgets rapport, til OED i begynnelsen av november.
Vi forventer at KILE-utfordringene er omtalt og at RME er innstilt på å ta dette opp med bransjen til videre diskusjon. Det mener vi er bra og imøteser videre dialog på dette området. Og Samfunnsbedriftene vil uansett fortsette å komme med både skriftlige om muntlige innspill til RME om KILE.