Relevante artikler

– Det er ­positivt at regjeringens avtale med SV gjør at vi får et grønnere statsbudsjett neste år. Både kommuner og kommunale selskaper er viktige bidragsytere i den grønne omstillingen.

Torsdag 6. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2023. På denne siden samler vi informasjon om den videre budsjettprosessen.

– Vi er bekymret for regjeringens forslag om ekstra arbeidsgiveravgift for alle inntekter over 750.000 kroner. På mange måter blir det en ekstra skattlegging av erfaring og kompetanse, sier Øivind Brevik.

Et nytt klimastyringssystem, en utredning av brukthandelloven og nye forbrenningssatser. Det er blant forslagene til statsbudsjettet for 2023. Her er en oppsummering av de viktigste punktene.

Regjeringen la 6. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2023. Her finner du Samfunnsbedriftene Energis første reaksjon på neste års budsjett.

I tillegg til at det fremmes et forslag om utredning av utjevning av nett-tariffene bevilges det mer penger til både bredbåndsutbygging og ENOVA.

Kravet om funksjonelt skille for alle er historie. Lik nettleie over hele landet skal utredes. Stortinget stemte for standpunkt vi i KS Bedrift Energi og våre medlemsbedrifter har fremmet lenge. KS Bedrift ble omtalt flere ganger i løpet av debatten.

Energi-Norge kommer til å huske denne uken. Flertallet i energi- og miljøkomiteen stemte for standpunkt vi i KS Bedrift Energi og våre medlemsbedrifter har fremmet lenge.

Enda en gladsak: Stortingets energi- og miljøkomité vil utrede en utjevningsordning for nettleien.

Gladnyhet! Flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité støtter forslaget om å skrape kravet om funksjonelt skille for nettselskap med under 30.000 kunder.

SVs stortingsgruppe støtter forslaget om å frita nettselskap med under 30.000 kunder fra kravet om funksjonelt skille.

Det var Senterpartiet som stilte forslaget om å frita selskap med under 30.000 kunder fra kravet om det funksjonelle skillet. I dette leserinnlegget forklarer Ole André Myhrvold, medlem i energi- og miljøkomiteen, hvorfor.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å frita selskap med under 30.000 kunder fra kravet om funksjonelt skille.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedtok onsdag kveld å støtte Senterpartiets forslag om å frita selskap med under 30.000 kunder fra kravet om funksjonelt skille.

Runar Sjåstad (Ap) leder energi- og miljøkomiteens behandling av Senterpartiets forslag om å frita mindre kraftselskap fra kravet om funksjonelt skille. Han tror forslaget vil få flertall.

Energibedrifter i Rogaland møtte i forrige uke Olaug Bollestad, nestleder i Kristelig Folkeparti, med oppfordring om støtte til forslaget om å frita små- og mellomstore energiselskap fra kravet om funksjonelt skille.

Etter initiativ fra KS Bedrift Energi har en appell til Stortinget om å gi mindre selskap fritak fra krav om funksjonelt skille, fått bred oppslutning fra ulike organisasjoner.

I løpet av helgen ble det klart at Venstre går inn i regjering sammen med Høyre og Frp. Vi har store forventninger til at Venstre vil føre en grønnere politikk i regjering. Det er positivt at regjeringsplattformen inneholder formuleringer om vannkraft, klare ambisjoner om bredbånd og gode intensjoner om økt forskning og innovasjon.

I et svarbrev på Senterpartiets forslag om å skrape kravet til funksjonelt skille for selskap med under 30.000 kunder viser Olje- og energidepartementet svak forståelse for saken.

Denne uka møtte KS Bedrift Energi nyvalgt stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra SV.

Det er tungtveiende grunner til at Stortinget bør skrape kravet om det funksjonelle skillet for nettselskap med under 30.000 kunder.

I helgen ble det klart at regjeringssonderingene nå går over til å bli regjeringsforhandlinger. Mest sannsynlig vil det bli klart at Venstre går inn i Regjeringen når forhandlingene avsluttes en gang på nyåret. Vi i KS Bedrift Energi har store forventninger til den nye regjeringsplattformen.

Senterpartiet fremmet fredag morgen den 8. desember forslag om å skrape det funksjonelle skillet for selskap med under 30.000 kunder.

KS Bedrift Energi hadde tirsdag 5. desember et godt møte med Arbeiderpartiets medlemmer i Stortingets energi- og miljøkomite.

Da Venstre i sitt alternative budsjett foreslo endringer i grunnrenteskatten, hadde vi et håp om at partiet ville nå frem i forhandlingene med KrF og de blå regjeringspartiene. Dessverre skjedde ikke det.

For NVE virker det å ha gått prestisje i å sammenslå norske nettselskap. Så mye prestisje at direktoratet tyr til kunstige argumenter for å fremme konsolidering.

I Stortingets muntlige spørretime på onsdag denne uken ble Statsminister Erna Solberg utfordret på den manglende satsingen på bredbåndsutbygging i forslaget til Statsbudsjett for 2018. Det mener vi i KS Bedrift Energi var helt på sin plass.

«Små og mellomstore nettselskap er ofte lokale samfunnsaktører med et bredt engasjement», sa nyvalgt stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) da vi møtte ham på Stortinget i forrige uke. «Vi må sikre likere tariffer sånn at det ikke til stadighet blir politiske omkamper lokalt», fortsatte han.

Vi må unngå unødvendig byråkrati og øke forutsigbarheten for nettselskapene. Det var KS Bedrift Energis hovedbudskap til Sps representanter i Stortingets energi- og miljøkomité.

Denne uka starter forhandlingene mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre om Statsbudsjettet for 2018. I forkant har KrF og Venstre lagt frem sine alternative budsjetter. Det som skiller årets budsjettforhandlinger fra de foregående fire årene er at samarbeidsavtalen har «gått ut på dato». Men det stikker ingen kjepper i hjulene for forhandlingene som nå pågår, heller tvert imot.

KS Bedrift Havn opplever årets budsjett for sjøtransport som et hvileskjær. I vårt høringsnotat til 2018-budsjettet ber vi derfor Stortinget om å bidra til å øke satsingen på flere punkter.

Denne uken deltok vi i KS Bedrift Energi på høringen om Statsbudsjettet i Energi- og miljøkomiteen.

Samme dag som Statsbudsjettet ble lagt frem, presenterte Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft. Den må følges opp av penger og konkrete forslag – og det haster.

Regjeringen skryter av å øke bevilgningen til forskning, men det gjelder dessverre ikke for energisektoren.

Statsbudsjettet inneholder både gode og mindre gode nyheter for bredbånds-Norge.

Etter flere år med klar tale om behov for satsing på det grønne skiftet hadde vi håpet at det nå var tid for handling. Det er skuffende at regjeringen ikke prioriterer bedre rammevilkår for energibransjen, da bransjen er en viktig brikke i det grønne skiftet.

-Dette begynner å bli en tradisjon, sier direktør i KS Bedrift Energi Asle Strand oppgitt.

– Førsteinntrykket er at dette er et budsjett for mer lastebiltransport, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør for KS Bedrift Havn. Satsingen på vei bare fortsetter oppover og havn får en reell nedgang i 2018. Også den nyoppstartede ordningen med tilskudd til godsoverføring reduseres neste år.

Regjeringen vil skru elavgiften enda høyere. Slike avgifter på bærekraftig forbruk er dårlig nytt for elektrifisering av norsk økonomi.

Regjeringen vil øke grunnrenteskatten ytterligere, en skatt som ikke er provenynøytral.

Denne uka har partiene valgt representanter til de ulike fagkomiteen på Stortinget. Det er mange nye ansikter, selv om komiteens leder blir den samme som i forrige periode.

Statsbudsjettet for 2018 legges frem i neste uke og bør bygge videre på regjeringens strategi for nærskipsfart.  I dagens grønne skifte venter både nye næringseventyr og vekst i havbaserte næringer langs kysten. For å oppnå økt utnyttelse av vår bredeste, grønneste og sikreste motorvei bør det satses på infrastruktur langs kysten!

«Mindre skatt på det vi vil ha mer av», er et gjennomgående mantra på tvers av de politiske partiene. Regjeringen må følge opp dette i statsbudsjettet når det legges frem om et par uker.

Energiteamet i KS Bedrift vokser. Med Anna Ljunggren og Jill Johannessen om bord blir vi enda bedre rustet til å fronte aktuelle saker i bransjen.

Etter en valgthriller av de sjeldne ser det ut til at regjeringen fortsetter. Rommet for småpartiene til å legge press på regjeringen øker. Der ligger muligheten for å finne de gode kompromissene.

Utviklingen i kraftbransjen kan bli sterkt påvirket av stortingsvalget.

Blir det regjeringsskifte denne høsten, øker sannsynligheten for at tariffene i nettet utjevnes.