I fjor var forhandlingene så krevende at hele budsjettprosessen ble forskjøvet, det var først da Stortingets presidentskap truet med å legge budsjettforhandlingene – altså budsjettdebattene – i romjula at det virkelig løsnet. Det er tvilsomt om det vil skje igjen i år.
Selv om det er en viss avstand mellom Regjeringen og KrF/Venstre i prioriteringer for pengebruken neste år, er det sannsynlig at regjeringspartiene vil gjøre det de kan for at samarbeidspartiene skal bli fristet til å ta plass rundt kongens bord fra nyttår.
Men på mange områder er det stor avstand mellom KrF og Venstres alternative budsjett og Regjeringens forslag. Blant annet har de to mellom-partiene en sterkere distrikts-profil på sine forslag. Endringene i eiendomsskatt på verk og bruk har skapt et sterkt engasjement i mange kommuner.
Venstre foreslår skjønnsmidler til kommunene ved innføring av eiendomsskatt på verk og bruk, mens KrF foreslår at saken utsettes ved at det stettes ned et lovutvalg. Det vil overraske stort om Regjeringen ikke gir seg på dette og skyver på saken, selv om den er svært viktig for Høyre og FrP.
Vi i KS Bedrift Energi har etter at Regjeringen la frem sitt forslag til Statsbudsjett forsøkt å påvirke Venstre og KrF, og vi kan konkludere med at vi har lyktes godt.
Begge partiene prioriterer en betydelig økning til bredbånd i distriktene. Dette er viktig for å sikre bosetning over hele landet og ikke minst for å sikre næringslivet like vilkår.
Videre har KrF foreslått 30 millioner til tilskudd til utjevningstariffer, og Venstre har foreslått 20 millioner. Dette er en pott som går direkte til kundene, og som nettselskapene har lite innflytelse over. Likevel påvirkes nettselskapene positivt ved at kundene, der nettleien er høy, får en lavere nettleie.
Venstre foreslår også å gjøre positive endringer i grunnrenteskatten, ved å øke rentesatsen for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for kraftselskap med 1 prosentpoeng.
Dette er et grep bransjen har ventet på lenge, ettersom dagens lave rentesats gjør at samfunnsøkonomisk fornuftige prosjekter ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
På den andre siden foreslår Venstre et nytt øremerket påslag i nettariffen med ytterligere 1øre/kWh, en såkalt Enova-avgift som i det aller vesentligste skal gå til utbygging av infrastruktur for nullutslippsbiler (ladestasjoner, hydrogen med mer). Selv om vi støtter en økning i bevilgningene til Enova, mener vi dette er et uheldig påslag. Mer penger til Enova bør tas direkte over statsbudsjettet og ikke med en snik-avgift.
Vi forventer at KrF og Venstre sørger for at landets budsjett får en sterkere distriktsprofil, selv om vi ser at det er mange små og mellomstore poster på statsbudsjettet som det kan bli krevende å bli enige om.
Forhandlingene er i full gang og det er all grunn til å anta at landet også for neste år vil få et statsbudsjett.