Hvorfor skal vi nå bry oss om frontfaget?

Årets sentrale tarifforhandlinger er gjennomført, og de lokale forhandlingene ute i bedriftene er godt i gang. Selv om noen medlemsbedrifter har blitt hardt rammet av koronapandemien og de tiltakene som er satt inn for å bekjempe denne, er det for de fleste fortsatt en form for «business as usual» med trygge arbeidsplasser. 

Ulike deler av økonomien treffes ulikt, både i oppgangs- og nedgangstider. Det har vi ikke minst sett det siste halve året. Privat sektor er rammet på en helt annen måte enn vår sektor, selv om enkelte deler, for eksempel dagligvarehandelen, går godt.

Det kunne være fristende å belønne innsatsen bedriftene våre og arbeidstakerne deres har utvist det siste halvåret med litt ekstra i lønningsposen.

Hvorfor er nå likevel gjennomgangstonen i våre tariffoppgjør moderasjon og ansvarlighet? Hvorfor er det så viktig å bry seg om at frontfaget, den konkurranseutsatte industrien, endte opp med 1,7 prosent lønnsøkning?

Den koordinerte lønnsdannelsen frontfagsmodellen legger opp til, der alle andre sektorer (over tid) følger frontfaget, bidrar til å sikre en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt sektor. Dette er igjen viktig for at Stortinget og regjeringen kan i lykkes med å nå viktige mål som full sysselsetting og høy verdiskaping i den økonomiske politikken.

I kjølvannet av pandemien har vi en registrert arbeidsledighet på et langt høyere nivå enn vi har vært vant til. Vi må alle bidra til at den høye ledigheten ikke skal bite seg fast. 

NHO og LO har sammen kommet fram til hva den konkurranseutsatte industrien kan tåle for fortsatt å være konkurransedyktig. Dette har vi lagt til grunn i de sentrale oppgjørene, og det er viktig at også partene lokalt i lønnsoppgjørene ute i bedriftene viser moderasjon og ansvarlighet i solidaritet med resten av samfunnet. Slik bidrar vi til at vi raskere kommer tilbake til en «normalsituasjon» også økonomisk.

Foto: Max LaRochelle