Hvor langt kan man fly med magen full av plast?

Det er produsert ufattelige mengder plast siden 50-tallet. Den plasten som ikke fremdeles er i bruk, eller som ikke er brent eller gjenvunnet, finnes ute i miljøet. Der vil den ha svært lang levetid.

Det meste av avfallet i havet og langs strandlinjen vår består av plast. Ifølge FN utgjør plast rundt tre fjerdedeler av forsøplingen i havene. Avfallet langs kysten har ulike kilder. Næringer som fiskeri, oppdrett, shipping og petroleum står alle for sin andel.

Men også helt vanlige mennesker kaster fra seg plast på sjøen og ute i naturen. Og mye av plasten som vi kaster fra oss på land, havner i sjøen til slutt, fordi den skylles dit med vann.

Slikt plastavfall er sjenerende for oss som ferdes langs kysten. Men det verste er faktisk at plasten over tid brytes ned til småbiter – såkalt mikroplast. Når plasten brytes ned slik, ser den ikke like stygg ut. Men den blir farligere.

Etter først å ha havnet i magesekken på fisk og muslinger, følger disse plastbitene næringsstigen opp til fugler og pattedyr som lever av sjøen.

I Norge har 98 prosent av fuglearten havhest plastikk i magesekken, ifølge WWF. Snittet er på hele 46 plastbiter per havhest. Det sier seg selv at ikke alle disse fuglene vil greie å ale opp unger.

Man vet ikke alt om hvordan plast påvirker kretsløpet ved kyst og i sjø over tid. Men man vet at plast er skadelig for mange arter som allerede er under press. På sikt kan det true vårt maritime matfat.

Dette er en stor utfordring. Og selv om teknologisk nyvinning må være en del av løsningen, vil det ikke løse alt. I nærmiljøet er det vel så viktig med innsats fra folk som bryr seg – og plukker opp avfall.

Det er veldig bra at Hold Norge Rent nå fortsetter den såkalte refusjonsordningen for marint avfall. Mer penger gjør det lettere for både strandryddere og avfallsselskaper å bli med på dugnaden med å rydde opp i strandsonen.

Frivillig innsats er viktig for å redde miljøet. Og det skaper et bedre nærmiljø. For all fuglesang er lokal.