Grønt er det nye svart

«Det grønne skiftet» er politikernes nye kjælebegrep.

Ingen vet helt hva det er, men alle er enige i at vi trenger det. Akkurat som «bærekraftig utvikling». Det var også noe litt vagt som alle var for.

Men det grønne skiftet har en fordel. Å si nei til et grønt skifte, høres ut som et ja til et brunt skifte. Og et brunt skifte smaker neppe fugl. Dessuten høres det grønne skiftet ut som noe som faktisk vil komme. Det klinger forutbestemt.

Og det er bra. For det haster. Verdens middelklasse vil trolig triples fra dagens 400 millioner til 1.2 milliarder i løpet av de neste 15 årene. Alle disse menneskene vil ha en sånn bil og en sånn mobil som du har. Og nesten alle vil spise biff.

Jeg vet ikke nøyaktig hva det grønne skiftet er. Men det koker vel ned til at vi på et eller annet tidspunkt er nødt å lage og gjøre ting på en måte som ikke ødelegger vår fremtid. Og her kommer våre medlemmer inn.

Grønn vannkraft kan drive elbiler og forsyne skip med strøm. Havnene tilrettelegger for landstrøm og miljøvennlig godstransport med skip. Avfallsselskapene driver med gjenvinning og produserer varme, gjødsel og drivstoff.

Så selv om jeg ikke kan si nøyaktig hva det grønne skiftet er, så vet jeg at det allerede er i gang. Og at medlemmene våre bidrar.