iStock-489124784.jpg
Foto: iStock
Regjeringens nye havstrategi:

Havnæringene må ha god infrastruktur

Havn

- Skal havnene være vekstkatalysatorer og bidra til nye næringseventyr og arbeidsplasser, må de ha god infrastruktur rundt seg og økonomiske muskler. Så her må næringsministeren og samferdselsministeren snakke sammen, uttaler Kjell-Olav Gammelsæter, direktør for Norske Havner.

Mang en by og bygd langs kysten er bygd opp rundt havna og ressursene som kommer over kaikanten. Havnene har, igjennom historien, vært selve drivkraften bak samfunnsutviklingen mange steder. Ved å knytte naturressurser, produksjon og marked sammen, har havnene bidratt til utvikling av arbeidsplasser og skapt vekst langs kysten – og i samfunnet for øvrig.

- Når regjeringen nå skal lage en havstrategi er det viktig at en også tenker på infrastrukturen som trengs for å utvikle havnæringene. Her er både nasjonal transportplan (NTP) og havne- og farvannslov viktig, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner. 

Havnæringene er en av Norges viktigste eksportnæringer og skaper verdier for nesten 500 milliarder kroner hvert år. Over 210.000 mennesker lever av å arbeide innen olje, sjømat eller annen maritim næring.

Havet blir en viktig bidragsyter også for fremtidig velstand og vekst. OECD anslår at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien innen 2030. På samme tid er havet under press fra klimaendringer, overfiske og forsøpling.

Havet som kilde til vekst for hele kysten

- All erfaring viser at der det er god infrastruktur, der blir det også god næringsaktivitet. Erfaring viser også at der havnene får handlingsrom, der bidrar de til god utvikling av næringslivet. Derfor er havnene og infrastrukturens rolle så viktig når en skal utvikle en ny havpolitikk og nye havnæringer, sier Gammelsæter.

Regjeringens nye havpolitikk skal bygge på regjeringens havstrategi Ny vekst, stolt historie.

- Før sommeren 2019 vil vi lage en oppdatert havstrategi, som bygger videre på havsatsingen som allerede er påbegynt, og som staker ut kursen videre, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i fjor. Og han fortsatte da: - Havet er viktig for norsk økonomi, og vil være en sentral kilde til verdiskaping og arbeidsplasser for Norge i fremtiden. Den voksende verdensbefolkningen har behov for nye jobber, nok og riktig mat, medisiner og rent miljø. Mange av disse behovene dekkes gjennom bærekraftig bruk av havet, og Norge har allerede flere verdensledende aktører.

- Havet er et av de viktigste områdene Norge skal satse på i fremtiden. Vår kystlinje er en av verdens lengste og vi råder over havareal som er mer enn seks ganger større enn vårt landareal. Havet har alltid vært viktig for Norge, og havet kommer til å by på store muligheter for både arbeidsplasser og vekst i økonomien også i fremtiden, la næringsministeren til i sin uttalelse.

Kysten trenger havnene - og havnene trenger økonomiske muskler

En viktig forutsetning for effektiv næringsaktivitet i havrommet er tilgang til infrastruktur i land for å betjene og videreforedle havets ressurser. Havneutvikling handler om å legge til rette for næringens behov for kostnadseffektive transportløsninger.

Tilgang til effektiv og rimelig transportinfrastruktur påvirker bedriftenes konkurransekraft da produksjon og forbruk i de fleste tilfeller er adskilt. Sjømatnæringene er et godt eksempel på dette, der Norge forsyner verden med sjømat.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å lage en ny havne- og farvannslov. Dette arbeidet blir avgjørende for havnenes evne til å utvikle seg i tråd med brukernes behov, og legge til rette for nye næringer i havrommet.