«Det er et paradoks at det aldri har vært så trygt å leve i Norge som nå – samtidig som vi sjelden har vært så redde», sa Odd Einar Falsnes Olsen, professor ved Universitetet i Stavanger under et seminar om kriseberedskap den 1.-2. september i Oslo. «Sikkerhet er også en følelse», la han til.
Arrangør for seminaret var NHO Service i samarbeid med KS, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, KLP og Tekniske Foreningers Servicekontor.
Beredskap på lokalt plan
Det kom tydelig frem at mange av KS Bedrifts medlemmer er viktige for den lokale beredskapen. De skal bidra til å opprettholde samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike påkjenninger.
Men beredskap er krevende. Det er et vedvarende problem at koordineringen svikter under kriser, slo professor Falsnes Olsen fast. Og selv om krisehåndtering nå er studert fra mange faglige vinkler, var han åpen for at det er noe grunnleggende som man ikke forstår ved kriser og psykologien som oppstår.
Noen innsikter har man likevel fått:
- Organisasjoner må være koordinert internt for at de skal kunne samkjøre seg under en innsats.
- Risikoanalyser er avgjørende for å planlegge responsen, men de kan også gi en falsk følelse av kontroll. I verste fall kan brukes til å legitimere vedtak.
- Noen må kunne se helheten. Enkeltvis kan folk ha god oversikt over delsystemer, men om ingen kan sette dem sammen til et større bilde, blir man sårbar – som i kjernekraftverket Fukushima.
- Tillit mellom mennesker og mellom institusjoner er avgjørende for at beredskapen skal fungere. Dersom tilliten forsvinner, forvitrer evnen til å stå imot.
Samfunnssikkerhet er dypest sett et etisk og politisk spørsmål, fortsatte Falsnes Olsen, og spurte: Hvor langt skal vi gå for å høyne samfunnssikkerheten? Hvor mye risiko er vi villige til å leve med? Hvor mye ressurser setter vi inn?
Dilemma: frihet vs sikkerhet
Som eksempel pekte han på de to tingene som forårsaker flest trafikkulykker: fart og rus. Det fins teknologi som både kan hindre kjøring i ruspåvirket tilstand og at man kjører for fort.
Slik teknologi kunne spart mer enn hundre liv i Norge hvert år og forhindret at flere hundre ble hardt skadd. Så hvorfor innfører vi det ikke? Ønsker vi egentlig å begrense vår frihetsfølelse på dette området?
Det er også vanskelig å fjerne et sikkerhetstiltak når det først er installert. Uten å merke det, gjør vi små skritt mot store endringer som ingen ønsker, mente Falsnes Olsen. Bør vi ha datostempling på sikkerhetstiltak? spurte han. Hva slags samfunn vil vi egentlig ha?
Professorens svar var at vi ikke bør innføre sikkerhetstiltak som i vesentlig grad går ut over vår livskvalitet.
Les også: Samfunnssikkerhet krever mer kunnskap, sa DSB-direktør