«Vi har alt for liten kunnskap om samfunnssikkerhet», sa DSB-direktøren på KS Bedrifts årlige konferanse den 19. april. Dette gjaldt også brann og redning. Risikobildet har endret seg ganske drastisk over det siste tiåret. «Hele den beredskapen man hadde på 60-70-tallet, den er ikke der», påpekte hun.
DSB-direktøren vil jobbe for at det skapes et kunnskapssystem, at tre til fem institusjoner kunne jobbe frem kunnskap på dette området. «Det er mulig å få kunnskap gjennom systematisk innsats», understreket hun.
«Ikke engang helseperspektivet til brann og redning kan man mye om. Det må vi gjøre noe med. Det vil kreve systematisk og kontinuerlig innsats», sa hun videre.
DSB jobber med det grønne skiftet
«Klimaendringer er en av de tydeligste risikofaktorene nå», understreket DSB-direktøren. Vil vi tåle fremtidens ekstremvær? «Vi er ikke godt nok forberedt på klimaendringene», fortsatte hun, og understreket at planlegging og forebygging er svært viktig i dette arbeidet.
Derfor er det grønne skiftet en viktig drivkraft i DSBs arbeid.
Ny teknologi gjør oss også sårbare, sa DSB-direktøren. For eksempel har både elbiler og solpanel et brannforløp som kunne være utfordrende i en branninnsats. Og når strømmarkedet skal regulere belastningen, vil ny elektronikk bruke strøm om natten – da vi er mest utsatt ved branntilløp.
Folk har et egetansvar
Norge har mye godt lovverk, påpekte DSB-direktøren. Men spurte om det holdt. Følges regelverket? Innbyggere, institusjoner og bedrifter – alle må ta et egetansvar for sikkerheten. «Det er ikke kontroll som skaper sikkerhet. Folk må ta et ansvar selv», sa hun.
Dette poenget gjenspeiler seg også i DSBs visjon: «Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar». DSB-direktøren hadde ellers mye ros til brann og redning for sin innsats, både ved brannforebygging og -innsatser og redningsaksjoner.