Etter forrige stortingsvalg har KrF og Venstre hatt stor innflytelse på hvordan landet skal styres. Venstre besluttet like over jul å gå inn i regjering med FrP og Høyre, mens KrF forble i opposisjon som støtteparti. Det har ikke vært uproblematisk med tanke på partiets oppslutning.
I løpet av november vil vi ha svar på om KrF går til høyre eller venstre i norsk politikk.
For en arbeidsgiver- og næringsorganisasjon, som bruker mye tid på å tale medlemmenes sak, så er en mindretallsregjering å foretrekke fordi de er avhengige av et storting for å skape flertall for sin politikk. De siste fem årene har regjeringen måtte finne frem til et flertall gjennom forhandlinger med partier i opposisjon.
Å nå frem med et budskap hos partiene på Stortinget, er enklere enn å nå fram hos en statsråd, forståelig nok. Med en flertallsregjering avgjøres sakene før de legges frem for Stortinget.
For KS Bedrift har det betydd gjennomslag i flere saker:
Reversering av energiloven
I mars vedtok Stortinget å reversere endringene i energiloven om funksjonelt skille. Senterpartiet fremmet forslaget, og fikk med seg alle partiene i opposisjon.
Energiloven pålegger alle energiselskap å opprette et eget nettselskap, for å skille monopolregulert virksomhet (nett) fra markedsvirksomheten (kraftproduksjon og –omsetning).
Et funksjonelt skille tilsier at ledelse og styre i morselskapet ikke kan ha ledende stillinger i nettselskapet, noe som ville blitt kompliserende og fordyrende for de mindre selskapene. Med Stortingets vedtak slipper selskap med færre enn 30.000 kunder unna kravet om et funksjonelt skille.
Samme dag ble KrFs forslag om en utreding for å få en utjevning av nettariffene vedtatt av et samlet Storting. Vi forventer at utredningen blir fremlagt for Stortinget med en anbefaling i løpet av høsten.
Sirkulær økonomi
Da stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi ble lagt frem, utarbeidet vi konkete forslag til forbedringer. Blant annet ble samtykke-prinsippet debattert. Kun et fåtall av private avfallsinnsamlere ber kommunene om samtykke til å hente avfall direkte hos husholdningene.
Det betyr stor fare for avfall på avveie, som i neste omgang undergraver de vedtatte målene om økt materialgjenvinning. Stortinget vedtok derfor at det fortsatt skal være slik at ingen må samle inn husholdningsavfall uten kommunens samtykke, med mindre kommunen aktivt velger det selv.
Vi ba også om at næringsavfall som er likt kommunenes avfall får samme krav til behandling som husholdningsavfallet, slik det også er likestilt i EU. Det ville bety en dobling av avfallsmengder som grunnlag for å nå målet om 65 prosent materialgjenvinning i 2035. Det ble vedtatt.
Ny havne- og farvannslov
Forslaget til ny havne- og farvannslov ligger nå til bearbeiding i Samferdselsdepartementet. I regjeringens politiske plattform står det at havne- og farvannsloven skal moderniseres og revideres «med sikte på å åpne for at havner kan organiseres som aksjeselskap.»
Videre ønsker regjeringen i «Nasjonal havnestrategi» å «utvikle et regelverk for havnekapital som legger til rette for markedsorienterte havner til det beste for sjøtransporten».
Vi har levert en grundig høringsuttalelse. Der er vi positive til utviklingen av en oversiktlig, enkel og praktisk anvendbar havne- og farvannslov, samtidig er det viktig at en ny lov fremmer sjøtransporten som transportform.
Vi kan midlertidig ikke se at forslaget i seg selv vil tilrettelegge for mer effektiv og miljøvennlig sjøtransport og stimulere til større overføring av gods fra veg til sjø enn det gjeldende lov gjør. Blant annet mener vi at ansvaret og myndighet for kommunale sjøområder fortsatt skal ligge hos kommunene.
Ny brannmelding
Det er 10 år siden en regjering sist la frem en helhetlig gjennomgang av brann, redning og beredskap. Vi mener det er på høy tid med en overordnet og prinsipiell gjennomgang av struktur, oppgaver, kompetansebehov, finansiering mm.
Måten man forholder seg til, og jobber med, samfunnssikkerhets- og beredskap har gjennomgått store endringer siden 2008. Brann og redning er også tiltenkt roller både i lokal, regional og i noen tilfeller nasjonal sammenheng.
Dette forslaget har fått støtte i Ap, Sp og SV og en eventuell ny regjering der KrF går til venstre, vil måtte følge opp dette ønsket.
I november får vi svar: Velger KrFs ekstraordinære landsmøte å gå inn i Erna Solbergs regjering eller velger de å kaste henne. Uansett, en ting er sikkert: Det får innvirkning for våre medlemmer.