Olje- og energidepartementet ga NVE i oppdrag å foreslå ulike modeller. Olje- og energidepartementet skal deretter legge frem sitt forslag for Stortinget.
Daværende olje- og energiminister Terje Søviknes’ svar på representantforslaget var at det var bortkastede ressurser å utrede dette, fordi det var gjort tidligere. Og konklusjonen fra tidligere utredninger fra NVE slo fast at det beste og enkleste svaret på problemstillingen er at nettselskaper fusjonerer.
Selv om Stortinget var enig om å be om en ny utredning, skinner det klart gjennom hva regjeringspartiene mener er det beste verktøyet for å utjevne tariffene. Mantraet er at fusjoner i bransjen vil bidra til utjevning, og at en utjevning av tariffene vil gå på bekostning av insentivene for effektivitet.
Andre partier ser heldigvis at dette er en antakelse på tynt grunnlag. Frimerkeprinsippet og økning av potten for utjevning i statsbudsjettet (en post som i dag er fjernet) har vært fremmet som alternative modeller.
Vi i KS Bedrift Energi har sammen med Distriktsenergi og Kraftfylka bestilt en utredning fra Narbel Energy, som setter de ulike kostnadselementene i selskapene og i tariffen under lupen. Resultatene fra denne utredningen er ytterst interessante.
Hvilke kostnader kan påvirkes?
I gjennomsnitt er det bare rundt 40 prosent av et nettselskaps kostnader som kan påvirkes. I tillegg kommer offentlige skatter og avgifter. I tariffen kundene betaler, utgjør andelen som kortsiktig påvirkes av selskapets effektivitet kun en fjerdedel.
Dette innebærer at dersom tariffen er 60 øre (inkludert skatter og avgifter), er det bare om lag 15 øre som er særlig påvirket av kostnadseffektiviteten.
En stor svingning i effektiviteten vil altså gi krusninger på vannet. Det er eierne som får føle en negativ utvikling i effektiviteten i form av redusert utbytte, ikke kunden.
"Frimerkeprinsippet" egner seg
Rapporten viser at frimerkeprinsippet vil være et effektivt virkemiddel ettersom det fordeler midler mellom selskap, heller enn å belaste nasjonale budsjetter eller legge ytterligere avgifter på bruken av fornybar energi.
Som en del av ordningen kan en avregningssentral, tilsvarende bankenes betalingssentral, automatisk fordele midler mellom selskapene i ulike deler av landet, slik at alle selskap kan ta samme pris fra kundene.
Nettleien i Oslo og andre store byer vil øke med noen få øre per kilowatt time, mens den reduseres betraktelig i områder som av ulike årsaker har et dyrt nett. Om et nettselskap drives ineffektivt er det først og fremst eierne som vil merke det på lommeboka i form av redusert overskudd, mens kundene betaler samme pris uavhengig av bosted.
Om nettleien utjevnes, vil innbyggere i Oslo og i Årdal betale likt per kilowatt time – for bruken av samfunnskritisk infrastruktur.
Vi forventer et forslag i høst
Dette bør tjene til å nyansere debatten og bidra til at departementet oversender flere alternative modeller til Stortinget. Dette har vi også meddelt departementet, i et møte før sommeren.
Da fremmet vi to alternative modeller: En fullstendig utjevning basert på frimerkeprinsippet, og en delvis utjevning, hvor ikke-påvirkbare kostnader glattes ut mellom selskapene.
Med ny statsråd på plass i Olje- og energidepartement forventer vi at saken som oversendes Stortinget faktisk vil foreslå en utjevning av tariffene.
Uansett hvordan saken ser ut når den kommer til Stortinget: Med dagens sammensetning av regjering og storting, er det Stortingets sammensetning som avgjør. Og hvis ingen partier endrer standpunkt eller skifter side, vil det bli en utjevning av tariffene.