Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utredet utfordringene med kasserte fritidsbåter. I brev til Klima- og miljødepartementet 18. august, har de anbefalt å etablere to ulike ordninger for fritidsbåter over og under 5,5 meter (ca. 18 fot).
Håndtering av større fritidsbåter foreslår direktoratet skal finansieres gjennom et årlig gebyr, i tillegg blir det obligatorisk å registrere båten i et såkalt småbåtregister. Håndtering av de mindre båtene, har Miljødirektoratet foreslått skal innlemmes i den lovpålagte husholdningsrenovasjonen.
Det betyr at kostnadene skal dekkes gjennom renovasjonsgebyret.
KS Bedrift er glad for at Miljødirektoratet jobber med å finne gode løsninger for kasserte fritidsbåter. Vi mener imidlertid at det vil være uhensiktsmessig å legge kostnadene til fritidsbåter under 5,5 meter på renovasjonsgebyret.
Dette vil bryte med prinsippet om at «forurenser betaler», dersom også alle de som ikke har fritidsbåt skal betale for dette.
Er kun mindre fritidsbåter husholdningsavfall?
Forurensningsloven klassifiserer avfallet enten som husholdnings- eller næringsavfall. Hver av disse kildene har også avfall som kan klassifiseres som spesialavfall på grunn av farlig innhold eller størrelse på gjenstand.
Flere typer spesialavfall er det etablert enten refusjons-, produsentansvars- eller panteordninger for, men hittil har det ikke vært etablert et velfungerende system for verken fritidsbåter, hengere eller campingvogner.
Det er tre åpenbare ulemper ved at mindre og enkle fritidsbåter skal leveres som husholdningsavfall:
-
Både båter under og over 5,5 meter kan være eid av en privat husholdning, og kan potensielt inneholde store menger miljøgifter som må håndteres forsvarlig. Dette vil drive renovasjonsgebyret opp betydelig i enkelte kystkommuner.
-
Den såkalte «gratis» innlevering av båter inntil 5,5 meter til kommunalt mottak, vil gi alle innbyggerne en økt kostnad. Det er uheldig at denne type spesialavfall skal belastes innbyggere som ikke har kassert fritidsbåt.
-
Forslaget vil gi svært få, eller ingen, insentiver for at kasserte fritidsbåter faktisk blir levert til et kommunalt avfallsmottak.
Som Miljødirektoratet påpeker i sin utredning, er de fleste fritidsbåter registrert i det eksisterende båtregisteret, mellom 5,5 og 8 meter.
KS Bedrift mener at direktoratet bør vurdere en panteordning for båter som kan leveres inn til kommunale mottak, da kostnaden for staten ikke vil være i den størrelsesorden som de har beregnet for alle fritidsbåter. Kostnaden vil bli langt mindre, fordi de færreste båtene er under 5,5 meter. Dette vil etter vår mening bidra til å øke innsamlingsgraden betydelig.
Vrakpant for dyrt for staten
Miljødirektoratet har i sin utredning vurdert både vrakpant og produsentansvar. Disse ordningene ble kassert etter at beregninger viste at vrakpant for alle typer fritidsbåter ville bli dyr for staten, mens produsentansvar vil bli uforholdsmessig dyrt ved kjøp av nye båter.
Gebyrene som nå er foreslått, skal dekke kostnadene til både innsamling og behandling av fritidsbåtene som skal kasseres. Vel og merke kun de over 5,5 meter. De mindre båtene, skal innbyggerne betale i fellesskap. Det skal oppleves som gratis for den som leverer, hvilket betyr at håndteringen finansieres gjennom gebyrer som er betalt over tid og før båten kasseres.
KS Bedrift Avfall og KS Bedrift Havn jobber nå videre med medlemmene om denne saken.
Ordningen må godkjennes av departementet før den eventuelt innføres.
Les mer på Miljødirektoratets nettside
Miljødirektoratets svarbrev til Klima- og miljødepartementet