Alt husholdningsavfall er kommunenes ansvar. Med ansvar følger også plikter. Juridisk er altså praksisen mange steder ulovlig, for å sette det på spissen. KS Bedrift mener det er viktig at kommunene er bevisst sitt ansvar, for å sikre at husholdningsavfall blir forsvarlig innsamlet og behandlet i tråd med nasjonale målsettinger. Tilsvarende må private aktører snarest forholde seg til loven.
Kommunal styringsrett og samtykke er viktig for økt materialgjenvinning
Kommunene kjenner sitt eget område best, og vet hvilke systemer som fungerer lokalt. Private avfallsaktører supplerer ofte tilbudet som kommunene gir sine innbyggere, og det er vel og bra. Gjennom å gi samtykke til private aktører som ønsker å samle inn husholdningsavfall, har kommunen anledning til å stille nærmere vilkår for hvordan innsamlingen skal foregå. Dette er et viktig verktøy for å sikre lokal måloppnåelse innen lokal samfunnsutvikling. Mangel på kontroll kan i verste fall medføre ulovlig håndtering av husholdningsavfall.
Til forskjell fra tidligere, er det nå et skarpere fokus på avfallsforebygging, ombruk og økt materialgjenvinning. Nye krav fra EU rettes i all hovedsak mot husholdningsavfall og lignende avfall (‘municipal waste‘). Se artikkel om andelen avfall som omfattes av regelverk.
Ett av argumentene for lovendringen i 2004, var at prisene i større grad skulle reflekteres i behandlingskostnadene. Tilhengerne mente at avfall fra næringsvirksomhet i økende grad ville bli kildesortert og gjenvunnet. Realiteten viser noe annet. Nesten halvparten av avfallet fra tjenesteyting leveres fortsatt som usortert restavfall (SSB 2016).
Svekket tillit til avfallsstatistikken
Husholdningsavfall utgjør 1/5 av alt avfall som oppstår i Norge (SSB). Andelen antas å være reelt større, fordi mye avfall fra husholdningene går utenom de kommunale innsamlingsordningene, og blir dermed registrert som næringsavfall. Det medfører utfordringer når nasjonal avfallsstatistikk skal beregnes. Upresis statistikk undergraver påliteligheten og vanskeliggjør kontrollen med avfallsstrømmene. I neste omgang vanskeliggjøres oppgaven for både nasjonale og lokale myndigheter som skal innføre målrettede tiltak.
Regelen om samtykke utgjør dermed et viktig virkemiddel for å sikre bedre statistikk og dermed mer kontroll med avfallsstrømmene.
Svekket inntektsgrunnlag gir høyere kostnader
Nasjonal statistikk viser at gebyrnivået økte betydelig i årene etter at kommunene mistet ansvar for næringslivets forbruksavfall i 2004. Dersom det nå legges opp til at kommunene ikke lenger skal ha styringsrett over en stor andel av husholdningsavfall, vil dette etter all sannsynlighet påvirke eksisterende systemer og miljøet i negativ retning. Det kan føre til økt gebyr for resten av husholdningsavfallet. Dette fordi infrastrukturen er tilpasset dagens mengder. I tillegg har mange kommuner tatt høyde for fremtidig vekst i mengde avfall fra husholdningene på grunn av økt befolkningsvekst.
Miljødirektoratet kartlegger omfanget
På bakgrunn av et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, gjennomfører nå Miljødirektoratet en kartlegging av praksisen i hele landet. KS Bedrift bistår i prosessen, og har involvert medlemmene for å synliggjøre konsekvensene dersom samtykke ikke lenger skal være nødvendig for en større andel av avfallet fra husholdningene (containermarkedet). Les mer om oppdraget her.
Bakgrunnen for oppdraget er møtet i Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2016.