Europaparlamentet har, med overveldende flertall, vedtatt forslag til endringer til den foreslåtte politikkpakken om kretsløpøkonomien. Debatten har pågått det siste året og nå gjenstår tautrekkingen mellom parlamentet, kommisjonen og ministerrådet.
Her er Europabevegelsens informasjonsside om oppbygningen av EUs institusjoner.
‘Municipal waste’ endelig definert
Mange har ønsket at politikken og gjenvinningsmålene skulle gjelde for mer enn de 10 prosentene med avfall som kommunene har ansvar for. – Vi har nå bedt Europakommisjonen om at deler av politikken også skal gjelde for næringsavfall, sa saksordfører Bonafè under pressekonferansen på tirsdag. – Det å definere ‘municipal waste’ er en milepæl i arbeidet med å gå over til en sirkulær økonomi. Definisjonen bør basere seg på art og sammensetning, slik også OECDs definisjon lyder. Parlamentet ønsket ikke at det skal være noen mengdebegrensning på hva som er ‘kommunalt avfall’. Det betyr at det er stort flertall for å la avfall som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall omfattes av definisjonen.
I Norge betyr det at regelverket kan komme til å omfatte både offentlig og privat næringsliv, og det vil være større avfallsmengder som skal bidra til å nå nasjonale mål om gjenvinning. EU-parlamentet opprettholder forslaget til materialgjenvinning som Europakommisjonen kom med i 2015. Materialgjenvinningsmålene for ‘kommunalt avfall’ skal øke til 70 prosent innen 2030, mens for emballasje er tallet 80 prosent.
Matavfall er et etisk spørsmål
Simona Bonafè som har vært saksordfører og håndtert de 1500 endringsforslagene er tydelig fornøyd med så stort flertall for forslagene hun la frem for parlamentet i plenum. – I løpet av diskusjonene tvang det seg frem mer handling på matavfalls-området, forteller hun. – Steder i verden finnes dem som ikke har noe å spise, mens vi i Europa kan – og bør - forebygge matavfallsmengdene våre. Europaparlamentet har bedt kommisjonen om å finne gode, harmoniserte målemetoder slik at vi kan måle og redusere matavfallet med 50 prosent. Vedtaket i parlamentet innebærer også krav til separat innsamling av organisk avfall, samt av tekstiler.
Alle skal med i kretsløpet
Det er ingen hemmelighet at en del land, og regioner, fremdeles deponerer mye. Europaparlamentet ønsker å tilby støtte til land som trenger det, slik at alle kan komme seg inn i den sirkulære fremtiden. Det skal være tillatt med maksimalt 5 prosent avfall til deponi. Det vil også bli stilt krav til planer for å integrere ny lovgivning. Det er forventet mange nye arbeidsplasser når mer avfall skal håndteres ressurseffektivt. Men også nye forretningsmodeller, delingsøkonomi og annen innovasjon skal bidra til vekst i arbeidslivet og økonomien.
Prosessen - hovedpunkter
- Desember 2014: Europakommisjonen som den gang ble ledet av Barroso, presenterte en kretsløpøkonomi-pakke. Den ble trukket tilbake av den nyvalgte kommisjonen under ledelse av Junker med løfte om å presentere er mer ambisiøs pakke med politiske virkemidler.
- Desember 2015: Junker-kommisjonen presenterte en oppdatert politikkpakke om kretsløpøkonomi. Den innebar endring av 4 direktiver og en del andre politiske meldinger om hvilken retning Europakommisjonen nå ønsket for Europa.
- 1. halvår 2016: Politiske partier, bedrifter og organisasjoner utarbeidet endringsforslag.
- Sommeren 2016: Saksordfører Bonafè mottok 1500 forslag til endringer.
- Høsten 2016: Politiske partier ved hjelp av innspill fra bedrifter og organisasjoner samlet seg om færre endringsforslag som miljøkomiteen i Europaparlamentet kunne stemme over.
- Januar 2017: Miljøkomiteen i Europaparlamentet stemmer over forslagene og sender et forslag videre til plenumsvedtak i parlamentet
- 14. mars 2017: Overveldende flertall for forslaget i Europaparlamentet
Nå er det tid for trialog mellom kommisjon, parlament og ministerrådet. Se parlamentets pressemelding her.