KomOpp organiserer fagopplæringen i flere kommuner i Troms, og er medlem i Samfunnsbedriftene. Daglig leder May-Tove Grytnes ser med bekymring på forslaget til ny opplæringslov.
- En endring i reguleringen av opplæringskontor som lærebedrift vil kunne få store konsekvenser for fagopplæringen i hele landet, sier daglig leder May-Tove Grytnes i opplæringskontoret KomOpp.
Opplæringskontorene har en viktig rolle i fagopplæringen av lærlinger. De fungerer som kontraktspart på lærekontrakten, og sørger med det for at fagopplæringen blir fulgt opp i henhold til læreplanen ute i bedriftene.
De har også en rolle som sentralorganisator, som vil si at de kan sørge for å flytte på lærlinger for å sørge for at de får den opplæringen de har krav på. Pandemien understreket viktigheten av dette, siden permitterte lærlinger på den måten kunne fullføre lærlingtiden sin i andre bedrifter.
Risikerer å miste tilskudd
Uten å være regulert som lærebedrift, vil opplæringskontorene miste muligheten til å stå som kontraktspart. Da vil også tilskuddet flyttes direkte til lærebedriftene, som ofte er små, og som ikke har opplæring som primærvirksomhet.
Medlemskap i opplæringskontor er frivillig, og derfor frykter man for at kontorene vil miste sin viktige funksjon siden man med dette endrer måten tilskuddet fordeles på.
Samfunnsbedriftene mener derfor det er avgjørende at opplæringskontorene defineres i opplæringsloven med et opplæringsansvar og som kontraktspart på lærekontrakten. I vårt høringssvar støtter vi dagens regler om at opplæringskontorer godkjennes som lærebedrifter.