Et steg i arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering er aktivitets- og redegjørelsesplikten. Plikten har vært i loven en stund, og i juni i 2019 vedtok Stortinget at den skulle utvides og forsterkes.
Aktivt, målrettet og planmessig
Alle arbeidsgivere skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Likestillings- og diskrimineringsombudet fremholder at målet med loven og plikten, er å vurdere om det er praksiser, retningslinjer eller en kultur internt i virksomheten, som gjør at ansatte behandles annerledes enn andre.
Alle offentlige virksomheter og alle virksomheter med mer enn 50 ansatte (20 hvis en av partene i arbeidslivet krever det) må følge en firestegsmodellen for aktivt likestillingsarbeid som er nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven § 26.
Fire-stegs modellen går ut på å kartlegge risiko og hindre for likestilling, identifisere årsakene, lage tiltak og evaluere resultatene av arbeidet.
HMS- arbeid
At alle norske virksomheter skal jobbe aktivt for å fremme å fremme likestilling og hindre diskriminering, kan anses som HMS-arbeid; et forebyggende arbeidet før (opplevelser av) diskriminering oppstår.
Den generelle aktivitetsplikten legger opp til at man skal avdekke de likestillingsutfordringene som finnes og gjøre noe med dem før det utvikler seg til en konflikt eller klagesak.
Redegjørelsesplikten
Alle arbeidsgivere som følger fire-stregsmodellen for aktivitetsplikten må også redegjøre for arbeidet. Redegjørelsen består av to hoveddeler:
- en likestillingsredegjørelse
- en redegjørelse for arbeidet med aktivitetsplikten
Redegjørelsen skal ligge i årsmelding/årsrapport eller annet offentlig dokument.
Her kan du lese mer om plikten for arbeidsgivere
Lønnskartlegging og ufrivillig deltid
I arbeidet med forsterkning av aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestillings- og diskrimineringsloven skal virksomheter etter 1. januar 2020 gjennomføre en lønnskartlegging hvert annet år. Det betyr at lønnskartleggingen må gjøres første gang for regnskapsåret 2021. Hvis virksomheten allerede har tallene klare, kan de selvfølgelig offentliggjøres i redegjørelsen for 2020.
Arbeidsgiverne skal også, hvert annet år, gjøre en kartlegging av ufrivillig deltid. Med ufrivillig deltid menes deltidsarbeid der stillingsinnehaver ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer.
Får det konsekvens å ikke gjøre noe?
Ja, Diskrimineringsnemnda håndhever brudd på aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter. Det innebærer at nemnda kan fatte vedtak og pålegge retting/stansing eller andre tiltak for å sikre at virksomheter oppfyller redegjørelsesplikten.
Ved brudd på redegjørelsesplikten kan nemnda fatte vedtak om tvangsmulkt.