Drammenselvas late bukter snor seg gjennom rullende åser, spredte bygdesamfunn og skog – mye skog. I Øvre Eiker kommune, Drammens grønne forgård, setter elva og skogen sitt preg på landskapet og samfunnet. I uminnelige tider har vannet og trevirket lagt livsgrunnlaget for bygdene i området. Fra middelalderen har tømmerfløting vært en sentral næringsvei, med et utall sager langs elveløpet.
Elva har altså vært en kritisk infrastruktur for Øvre Eiker. I dag er det også en annen elv som knytter kommunens tettsteder og gårder sammen, og til omverdenen.
«Om du ser på fibernettet som en elv, kan vi si at data er det nye tømmeret. Med sterkt fiber i området får vi fraktet data inn og ut, og innad, i kommunen. Dette legger grunnlaget for levende lokalsamfunn og sterke næringer», sier Morten Braarud, sjefen i det lokale fiberselskapet Øvre Eiker Fibernett.
Byggeklossen i samfunnet
Braarud leder også KS Bedrift og Distriktsenergis bredbåndsutvalg, som jobber for at bredbånd og fiber skal få oppmerksomheten den fortjener i offentligheten. For hvem vil i dag kunne klare seg uten internettets åpne dør til omverdenen?
«At en bolig uten bredbåndsdekning sees på som nærmest ubeboelig, er talende. Og vis meg en bedrift som klarer seg uten internett. Fiberen er byggeklossen i et samfunn som er avhengig av rask informasjonsutveksling. Den gir både glede for husholdningene og konkurransekraft for lokale næringer. Men fiberen er, som all annen samfunnskritisk infrastruktur, dyr å legge i grisgrendte strøk», påpeker Braarud.
Mer ambisjon er tiltrengt!
Lokale energiselskap har de siste årene spilt en nøkkelrolle i utrullingen av denne viktige infrastrukturen utenfor de store byene. Braarud stusser imidlertid over at bredbånd ikke når høyere opp på den politiske prioriteringslisten. Han påpeker at et lavere ambisjonsnivå enn land vi gjerne sammenlikner oss med, gjør at Norge risikerer å komme i den digitale bakevja.
Norske myndigheter har som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om bredbånd med minst 100 megabit per sekund innen 2020. På sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd.
«Dette er en vag formulering. Til sammenlikning har svenskene et mål om at 98 prosent av innbyggerne skal ha et gigabit-tilbud innen 2025. Det er et godt mål! Vi bør være minst like ambisiøse for at landet skal være godt rustet for fremtiden», sier fibersjefen.
Bredbåndsutvalget jobber nå for å synliggjøre dette for det politiske Norge.
«Bredbåndselva trenger rett og slett mer vannføring, i form av økte ambisjoner og mer tilskudd til utrulling i distriktene hvor interessen fra kommersielle aktører er laber. Skal vi nå et mål som svenskene har satt seg, må årlige, statlige tilskudd opp i 250 millioner kroner mens fylkeskommunale tilskudd må supplere med 125 millioner», forklarer Braarud.
Han bifaller at regjeringen i siste statsbudsjett økte potten for utrulling av bredbånd i distriktene. Denne potten er i dag på 200 millioner kroner.
«Dette tyder på anerkjennelse for at distriktene må ha et like godt tilbud som i bystrøkene. Men skal tilbudet bli likeverdig, trengs flere midler».
Levende dugnadsånd
For er det én ting Braarud kjenner godt, er det nettopp behovet i distriktene. Som fibersjef i et lokalt energiselskap som gir kommunens spredte bebyggelse tilgang til omverdenen, har han sett på nært hold hvor viktig fiberen er for lokalmiljøet. Ved flere anledninger har innbyggere i Øvre Eiker startet salgskampanjer for å samle nok kunder til å igangsette gravearbeid.
«At folk samler seg i dugnadskampanjer for å rulle ut bredbånd, viser hvor viktig denne infrastrukturen er. Jeg ser stadig eksempler hvor innbyggerne andre steder stiller med gravemaskiner og utfører gravearbeid på dugnad, for å redusere regningen for utrulling», sier han, og legger til:
«Vi tar lokalt samfunnsansvar når vi legger fiberen. Takket være det lokale engasjementet bidrar vi til å ruste hele Norge for den digitale fremtiden».
Morten Braarud
Denne artikkelen har vært publisert i Energi, utgitt av Europower.