Når Hurtigruten ankommer Stranda blir hurtigruteskipet liggende ute i fjorden. Skipet er for stort til å gå direkte til kai. Normalt blir ca 70 % av passasjerene igjen om bord.
De som går i land, og direkte benytter seg av havens tjenester, benytter tenderbåten «Geirangerfjord». Eierne av «Geirangerfjord» har egne avtaler med Hamnevesenet om leie av båtplass, og med Hurtigruten AS om passasjertransport.
Krevde vederlag for alle
Havnevesenet krevde at Hurtigruten AS skulle betale passasjervederlag for alle passasjerer som befant seg om bord i hurtigruteskipene, uansett om de benyttet kaien eller ikke.
Tre dommere kom til at Hurtigruten AS hadde tilgang til kai gjennom den retten Geiranger Fjordservice AS har til å sette sine passasjerer i land. Men Hurtigruten benyttet seg ikke av kaien. Det var det kun «Geirangerfjord» som gjorde, og her var det allerede inngått egen avtale om båtplass.
Ville betalt dobbelt, mente Høyesterett
Følgelig kunne Stranda Hamnevesen KF ikke kreve passasjeravgift av Hurtigruten. Det ville innebære en form for dobbeltbetaling hvis det også ble krevet passasjervederlag av Hurtigruten AS.
Dommen har betydning for havners mulighet til å kreve passasjeravgift. Den gir veiledning for forståelsen av havneloven og bruken av forvaltningsrettslige regler på offentlige organers forretningsvirksomhet.