I forbindelse med de nordiske havneorganisasjonenes årlige møte 19.-20. august hadde Stockholm Hamn invitert sine nordiske havnekollegaer til et møte og omvisning i den nye havna de bygger nordøst for hovedstaden.
- Det var spennende å se hvordan Stockholm Hamn rigger seg for fremtiden med utbygging av et komplett logistikk-knutepunkt for vei, sjø og bane. Økte godsmengder østfra skal på sjø og bane, sier fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner.
Nytt logistikk-knutepunkt i Østersjøen
Stockholm Hamn bygger havn og havneinfrastruktur for de neste 100 år til en økonomisk ramme av 4 milliarder svenske kroner. Selve jernbanetraseen inn til havna har kostet i underkant av 900 millioner svenske kroner. Den nye havnen åpnes i 2020.
Svenskenes erfaring er at flere godsaktører velger bane når det finnes jernbaneinfrastruktur til havn. Intermodal transport som knytter sammen sjø og bane sees som et viktig middel for å tilfredsstille økte krav innen klima og miljø.
-Artikkelen fortsetter under bildet.
Disse pullertene skal ha en viktig rolle i Stockholm Norvik Hamn. (Foto: Arnt-Einar Litsheim).
Nye trender i Norden
Den nye sosialdemokratiske regjeringen i Finland har satt transport høyt på den politiske agendaen. Jernbane i arktisk område, med tilknytning til Kina, er et sentralt satsningsområde.
I Sverige har Sveriges Hamnar endelig kommet frem til en løsning med Hamnearbeterförbundet i havnekonflikten. Dette betyr i praksis at Hamnearbeterförbundet slutter seg til gjeldende tariffavtale som transportarbeiderforbundet har med arbeidsgiversiden.
I Danmark «blåser» det en kraftig miljøvind. Økte miljø- og klimakrav er på den politiske dagsorden og transportsektoren skal ta sin andel. I København skal en redusere klimagassavtrykket med 80 prosent innen 2030.
Det pågår også en havnelovdiskusjon hos våre brødre i sør, og en forventer at den nye sosialdemokratiske regjeringen tar opp hansken fra den tidligere Venstre-regjeringen. Det er ønskelig med et lovverk som både tar høyde for at havnene blir mer kommersielle og som er tilpasset EUs statsstøtteregelverk.
- I Norden er det bare Norge og Danmark som har egen havnelov, sier Litsheim.
Bærekraftig cruise på agendaen
Cruiseskipene er blitt en nordisk hoggestabbe. Det er en del myter om cruisenæringen som må avlives. Cruisenæringen er ikke en miljøsinke, selv om det gjenstår en del arbeid. Fra og med neste år vil kravet til nytt drivstoff redusere svovelutslippene med over 80 prosent.
I flere havner arbeides det med landstrømstilknytning. I Kristiansand havn er det et stigende antall cruiseskip som kobler seg på anlegget, og i 2021 regner man med at halvparten av cruiseskipene er koblet på landstrøm.
Det er dessuten en godt skjult hemmelighet at cruiseskipene bidrar med 250 millioner kroner i avgifter til Kystverket og ulike norske havner.
Selv om de nordiske havnene er forskjellige, og er under ulike regimer, så finnes det en rekke fellestrekk. Havnene blir viktigere for verdiskapning og kravene til klima og miljø er økende. Dette er en internasjonal trend som på sikt vil øke sjøtransportens konkurransekraft.
- EU-kommisjonens arbeid med «veiprising» vil, om det blir gjennomført, innebære et paradigmeskifte, avslutter Litsheim.