Regjeringen foreslår å bevilge 66,8 milliarder kroner under Samferdselsdepartementet. Utenom lånetransaksjoner er det en økning på om lag 7,1 milliarder kroner eller 11,8 prosent sammenlignet med saldert budsjett 2016.
Budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet har prioritert nasjonal transportplan, opptrapping av tilskuddet til «Nye Veier», nytt tilskudd for å redusere bompengetakstene utenfor byområdene, gjennomføring av jernbanereformen og ny forsøksordning for overføring av gods fra vei til sjø.
Utgiftene til samferdsel samlet sett økte i gjennomsnitt med vel 7 prosent per år i perioden 2009–2013. Oppfølging av Nasjonal transportplan 2010–2019 bidrar særlig til økte utgifter til veg og jernbane i perioden. Den gjennomsnittlig årlige realveksten for veg- og jernbaneområdet er på knapt 8 prosent i denne perioden.
I budsjettforslaget for 2017 satser regjeringen på vei, bane og kollektiv. Sjøtransporten får derimot redusert sine bevilgninger med 2,5 prosent til 2,6 milliarder.
Lavere satsing på farleden i 2017
Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold bevilges 408,8 millioner som blant annet skal benyttes på oppstart av nye farledsprosjekter. Bevilgede midler er 144,4 millioner lavere enn saldert budsjett for 2016.
Midlene er foreslått fordelt som følger:
- 53,1 millioner til å fornye eller sette opp nye navigasjonsinnretninger
- 110,6 millioner til å gjennomføre fiskerihavneprosjekter
- 242,1 millioner for gjennomføring av farledsutbedringer
Fiskerihavneanlegg
Tilskudd til fiskerihavneanlegg er foreslått å ligge på tilsvarende beløp som budsjettet for 2016. Bevilgningene på 60,5 millioner går til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg for å stimulere til lokal og regional næringsutvikling. Like viktig er at regjeringen nå anerkjenner denne ordningen og ikke ønsker å ta den bort slik forslaget var i fjor høst.
Havnesamarbeid
Tilskuddsordningen til havnesamarbeid forsettes. Ordningen, som ble opprettet i 2015, skal stimulere havnene til bedre utnyttelse av infrastruktur som igjen kan gi lavere enhetskostnader for godstransport til sjøs. Det er bevilget 10,3 millioner til ordningen i 2017, tilsvarende som i 2016.
30 millioner for overføring av gods fra vei til sjø
Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett forslått en forsøksordning for overføring av gods fra vei til sjø. Dette er et positivt tiltak som KS Bedrift havn og andre i bransjen arbeidet for å få på plass.
EL-avgift for skip
Regjeringen foreslår å redusere el-avgift for strøm fra land til skip for skip i næring. Regjeringen foreslår å fjerne vilkåret om bruttotonnasje over 400 tonn for redusert sats til skip i næring. Behovet for en tonnasjegrense vil bli vurdert på nytt i forbindelse med fastsetting av forskrift. Bakgrunnen er høringssak i 2015 hvor flere instanser hadde innvendinger til tonnasjegrensen.
Pre-notifikasjon om offentlig støtte ble sendt ESA før sommeren.I påvente av et positivt vedtak fra ESA om at støtten er forenlig med EØS-avtalen, foreslås redusert sats iverksatt fra den tid departementet bestemmer.
Søtt og surt på statsbudsjettet for havnene
I forkant av statsbudsjettet forventet KS Bedrift Havn at det skulle komme en tilskuddsordning til oppstart av nye transportruter til sjøs. Vi forventet også at bevilgningene på fiskerihavnene, kanskje spesielt den såkalte post 60, var på plass.
På disse områdene var således svarene som kom i statsbudsjettet i går gode. Regjeringen bevilger 30 millioner til å teste ut en tilskuddsordning for nye sjøruter, og post 60-midlene, som er viktig for mange kystsamfunn, er på plass. Og isteden for å foreslå en avvikling av ordningen anerkjenner både fiskeriministeren og samferdselsministeren betydningen av gode fiskerihavner.
Det som var mindre positivt var reduksjonen på kystforvaltningens budsjett med 2,5 prosent. Mens både luft, veg og bane får betydelig budsjettvekst, jernbane med hele 19 prosent, taper sjøtransporten gjennom mindre penger til farledsutbedringer. Det er ikke et godt signal, og vi vil nå gå nærmere gjennom tallene for å se hvilke konkrete konsekvenser dette får.
Vi er altså ikke i havn med dette, og vi minner derfor om hva Stortinget påpekte i vår: «Stortinget ber regjeringen i Nasjonal transportplan ha en helhetlig tilnærming til logistikknutepunkt, og se investeringer i farled, havn og vei- og banesystem i sammenheng.» Men det er lov å begynne allerede nå.