Det er også positivt at regjeringen igangsetter utbedring av farleder langs kysten. Det er imidlertid underlig at farleden inn til Borg havn ikke prioriteres. Borg havn betjener viktige industribedrifter i Østfold som er avhengig av en sjøtransport som er forutsigbar. I dag må det settes på ekstra slepekapasitet for å klare å få skipene inn til kai. En utbedring av farleden er derfor presserende. Norsk økonomi er inne i en utvikling der viktige industriarbeidsplasser må tas vare på. I et slikt perspektiv er det underlig at farleden inn til Borg havn ikke prioriteres. KS Bedrift Havn mener Samferdselsdepartementet snarlig må komme med forslag til hvordan utbedring av farleden skal gjennomføres. Det blir for lettvint å si at mudringsoppgaven er større enn først antatt og at dette må utredres nærmere. Det er kunnskap nok om prosjektet til å starte arbeidet med mudring på de mest kritiske punktene, så får en heller dele mudringsprosjektet opp i flere faser. For industrien i Borg havn er det viktig å starte arbeidet nå.
Andre saker i budsjettet som er relevant for havnene:
Reduksjon av losavgiften
De reduserer losavgiftene i 2016 med 86 millioner kroner. Reduksjonen tas i losberedskapsavgiften og innrettes altså slik at nærskipsfartens rammebetingelser styrkes.
- Nærskipsfarten er det segmentet i skipsfarten som har størst konkurranseflater mot vei. Det er derfor vi satser nettopp her, og hensikten er å flytte mer av godstransporten fra vei til sjø, sier samferdselsministeren.
Redusert elavgift for landstrøm
For å motivere redere til å bruke landstrøm er det foreslått at Elavgiften reduseres til 0,45 øre per kWh for elektrisk kraft som leveres fra land til skip i næringsvirksomhet. Redusert avgift på elektrisk kraft vil øke den bedriftsøkonomiske lønnsomheten ved bruk av elektriske løsninger i forhold til bruk av olje.
Utbedrer farleder
Også utbedring av farleder vil styrke nærskipsfarten, og regjeringen foreslår å øke bevilgningen med hele 97 prosent. Fra 173,4 millioner kroner i 2015 til 341,4 millioner kroner i 2016. Det er en økning på 167,7 millioner kroner.
Følgende farledutbedringer skal gjennomføres i 2016:
Innseiling Tromsø, oppstart 2016
Innseiling Grenland, oppstart 2016
Grøtøyleden, Steigen kommune i Nordland, oppstart 2016
Nordlig innseiling Ålesund, oppstart 2016
Innseiling Oslo, videreføring, ferdigstilles 2016
Innseiling Bodø, videreføring, ferdigstilles 2017
I tillegg kommer 49, 3 millioner kroner til tiltak til de tre nordligste fylkene som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014. Tiltakene skal bidra til å redusere transportkostnadene for næringsvirksomhet som bruker skip. I 2016 går midlene i sin helhet til dette prosjektet:
Breddeutvidelse og utdyping av farleden inn til kvartsittbruddet i Leirpollen i Tana kommune.
Investeringer i fiskerihavner:
Til fiskerihamner foreslår regjeringa å løyve 134,6 millionar kroner, av dette skal 20,5 millionar nyttast til vedlikehald. Fiskerinæringa er viktig for Noreg, og for enkelte kommunar – særlig i nord - avgjerande. Styrking av fiskerihamnene bidreg til å styrke næringa og skapar arbeidsplassar.
To nye prosjekt får løyving:
Mehamn fiskerihamn i Gamvik kommune i Finnmark
Båtsfjord fiskerihamn i Båtsfjord kommune i Finnmark
Desse byggeprosjekta blir vidareført:
Hovden fiskerihamn i Bø kommune i Nordland
Napp fiskerihamn i Flakstad kommune i Nordland
Salthella fiskerihamn i Austevoll kommune i Hordaland
Myre fiskerihamn i Øksnes kommune i Nordland
Berlevåg fiskerihamn i Berlevåg kommune i Finnmark
Regjeringa foreslår òg 15 millionar kroner til planlegging av hamneinfrastruktur i Longyearbyen på Svalbard. Bygging av ny hamn i Longyearbygen er viktig for utvikling av nytt næringsliv på Svalbard. Svalbardsamfunnet står overfor store omstillingar no som gruveselskapet Store Norske bygger ned verksemda.
Sikker sjøtransport
- Regjeringa er oppteken av å legge til rette for ein sikker sjøtransport og å ha ein god beredskap mot akutt forureining. I 2016 startar bygginga av eit nytt multifunksjonsfartøy opp, det fjerde i rekka, seier Ketil Solvik-Olsen
Regjeringa foreslår å løyve 82 millionar kroner til dette i 2016.
Navigasjonsinfrastrukturen – merker og fyr og anna - må ha høy kvalitet og levere stabil informasjon til brukarane. Arbeidet med å redusere vedlikehaldet held fram i 2016, med eit forslag til løyving på 367,5 millionar kroner til drift og vedlikehald av navigasjonsinfrastruktur. I tillegg kjem 62,4 millionar kroner til å fornye og eller sette opp nye navigasjonsinnretningar, og 33 millionar kroner i tyngre anleggsmiddel for vedlikehald og utbetring av navigasjonsinfrastruktur.
Til sjøtrafikksentralar som skal overvake, gi informasjon til og organisere skipstrafikken i område med høy trafikk og stor risiko, foreslår regjeringa 102,4 millionar kroner pluss om lag 29 millionar kroner til fornying av det tekniske utstyret.
Eit anna tiltak for sikker sjøtransport er AIS basestasjonane som Kystverket opererer langs kysten. Ein ny AIS-satellitt vil bli sett i drift i 2016.
- Førebyggande sjøtryggleik er ein føresetnad for trygg og effektiv sjøtransport langs den krevjande kystlinja vår. Kystverket driv eit omfattande arbeid med blant anna å etablere maritim infrastruktur og å overvake skipstrafikken. Dette er viktige bidrag for å syte for tryggleik og framkomme for skipstrafikken, seier Solvik-Olsen.
Til drift og utvikling av beredskapen mot akutt forureining foreslår regjeringa 322,7 millionar kroner.
ENOVA
Enova har programmer på mange områder. Ved etableringen av virksomheten var arbeidet i hovedsak rettet mot tradisjonell energieffektivisering og å ta i bruk nye fornybare energikilder. Senere har utvikling av energi- og klimateknologi blitt et stort område. I 2015 fikk de i oppgave å bidra til en mer miljøvennlig transportsektor. Enova har nå aktivitet i alle sektorer i økonomien. Totalt får ENOVA et budsjett på 2,3 milliarder kroner, en økning på 88 milliarder kroner.
- Regjeringen har nå gitt virksomheten nye oppgaver i arbeidet med å utvikle klimavennlige transportløsninger. Jeg mener det er riktig å tilføre virksomheten mer midler, og ser med spenning frem til resultatene av satsingen, sier olje- og energiminister Lien.
For havnen kan dette bety mer penger til f.eks landstrømstiltak eller tilrettelegging for infrastruktur som gjør det mulig for skip å bunkre mer miljøvennlig drivstoff i havnene, f.eks LNG
Kartlegging av sjøområdene i nord I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å bevilge 173 millioner kroner til geologisk kartlegging. Hoveddelen av dette vil benyttes til å kartlegge havområdene i nord. Innsamlingen vil gi viktig informasjon om geologien i Barentshavet og gi særlig økt kunnskap om området inntil delelinjen mot Russland.
- Kunnskap om hva som finnes av ressurser på norsk sokkel er avgjørende for å drive god, langsiktig ressursforvaltning. Det antas at det er store gjenværende ressurser av olje og gass i Barentshavet. Kartleggingen vil bidra til økt aktivitet og sysselsetting i nord. Kartlegging av disse havområdene er også viktig for å markere nærvær i nord og for å ivareta nasjonale interesser, sier olje- og energiminister Tord Lien.
Opprydding av sjøbunnen i Bergen/Puddefjorden
Regjeringen foreslår 58 millioner kroner til oppstart av opprydding av miljøgifter i sjøbunnen i Puddefjorden i Bergen i neste års statsbudsjett.
-I Sundvolden-plattformen sa regjeringen at vi skal styrke oppryddingen av miljøgifter i forurensede sedimenter. Nå følger vi opp løftene. Oppryddingen vil gi vesentlig bedre miljø i sjøbunnen i Bergen og sterkt redusere risikoen for spredning av miljøgifter. Oppryddingen vil gi byfjorden større verdi for friluftsliv, bading og fritidsfiske, samtidig som nærområdene blir mer attraktive for utbygging, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
Oppryddingen starter i 2016 og man regner med å være ferdig i 2017. Staten betaler opptil 116 millioner kroner til sammen, noe som er rundt 75 prosent av kostnadene. Det er Bergen kommune som står for mesteparten av de resterende.
Havnesamarbeid
Det er også satt av 10.3 millioner til havnesamarbeid i 2016. Tilskuddsordningen ble opprettet i 2015. Flere kommuner er eiere av havner med gods- og persontrafikk. Ordningen skal stimulere havnene til bedre utnyttelse av infrastruktur som igjen kan gi lavere enhetskostnader for godstransport til sjøs. Det gis tilskudd bl.a. til tiltak som legger til rette for fellesfunksjoner og havnesammenslåing. Støtten må gis innenfor rammen av EUs statsstøtte- og konkurranseregelverk. Midlene vil lyses ut på vanlig måte og prosjektene vil velges ut basert på fastsatte kriterier. Tilskuddsordningen administreres av Kystverket.