Containeromlasting_i_Orkanger_havn Foto Trondheim Havn.jpg
Både havnekapitalen og farvannsforvaltningen ble debattert på havnesporet under Bedriftenes Møteplass 2018. (Foto: Trondheim Havn)
Ny havne- og farvannslov

«Snakkisene» skapte havnedebatt

Havn

Det var «snakkisene» kapitalen og farvannsforvaltningen som ble hovedtema da utvalgsleder Kristin Bjella orienterte om forslag til ny havne- og farvannslov på havnesporet under Bedriftenes Møteplass 2018. 

Kristin Bjella, lederen for utvalget, som presiserte at hun nå «bare» var advokat, orienterte om hovedpunktene i utvalgets arbeid og konklusjoner. 

I havnemiljøet er det særlig to ting som er til diskusjon: de to «snakkisene», som Bjella kommenterte det, kapitalen og farvannsforvaltningen. Når det gjelder kapitalen viste Bjella til at utbytte skulle sees opp mot blant annet formålet i loven og at det bare var styret som kunne foreslå det. Hun mente derfor at kapitalen hadde en god innramming.

Når det gjaldt farvannsforvaltningen understreket hun at de hadde fått gode forsikringer om at det var noe Kystverket kunne håndtere og at formålet var forenkling. Men Bjella understreket at utvalget hadde hatt kort tid og at det var viktig å komme med gode konstruktive innspill i høringsrunden.   

Redernes synspunkter
Amund Ringdal, næringspolitisk direktør i Rederiforbundet, hadde en viss forståelse for at kommunene kunne ønske seg utbytte, men var redd for at den modellen som var valgt ikke tok nok hensyn til nasjonale interesser og ville kunne svekke sjøtransporten.

Han var også skeptisk til om den enkelte kommune hadde nødvendige kompetanse og forståelse for behovene havner og sjøtransport har, og påpekte at havneutbygging har langtidsperspektiver. Fra Rederiforbundets side var det derfor viktig med statlig involvering i beslutningsprosessene som gjelder disponering av havnekapital og havnearealer, påpekte han.

Selv om redernes representant hadde vært med på flertallsmerknaden i utvalget med hensyn til farvannsforvaltning, opplevde nok mange i salen at dette var et område der Rederiforbundet var åpen for dialog. Rederiforbundet var også opptatt av å beholde mottaksplikten som de mente balanserte godt forholdet mellom havnene og rederne.

Eiernes synspunkter
Terje Moland Pedersen, tidligere leder i Norsk Havneforbund og nå blant annet kommunestyrerepresentant i Fredrikstad, innledet med å si at han syntes mye av lovforslaget var veldig godt håndverk.

Han var ikke så redd for at kommunepolitikerne skulle utnytte muligheten til å ta utbytte og mente at politikere i all hovedsak er pålitelige. Han mente også at havnene er viktige i næringsutviklingen og at lokalpolitikerne derfor vil bidra til å styrke havnene.

Men Pedersen var svært betenkt angående flyttingen av ansvaret for farledsforvaltningen og understreket at her var han på linje med havnenes representant i utvalget. I tillegg understreket han at det å ta oppgaver fra kommunene, er mot trenden: - Kommunene får stadig flere oppgaver sa han.

Pedersen viste også til at kommunene er de som har de tyngste velferdsoppgavene i samfunnet og poengterte at hadde liten tro på at forvaltningen av sjøområdet ville bli noe bedre ved å overføre det til Kystverket.