Flere av næringsorganisasjonene som ønsker å fjerne anløpsavgiften, og overføre forvaltningsansvaret til staten, stiller spørsmål med hva dette innebærer i praksis – ikke minst med hensyn til kostnader. Dette gjelder for eksempel både Kystrederiene og Norges Rederiforbund.
Flere aktører er også inne på at dette er et område som må konsekvensutredes bedre enn det er gjort i NOUen. Dette gjelder blant annet KS og viktige kommuner som Tromsø og Narvik.
Noe av det mest interessante er at Kystverket vil at staten skal ha myndighetsutøvelse helt inn til kaikanten, og at kommunene og havnen ikke skal ha noe myndighetsutøvelse i det kommunale sjøområdet etter havne- og farvannsloven.
Utbytte er kontroversielt
Når det gjelder havnekapital er flere tunge aktører skeptiske til, eller direkte imot, å åpne for utbytte. Dette gjelder blant annet Fiskarlaget, rederiorganisasjonene og NHO.
Også en aktør som Advokatforeningen mener dagens ordning bør videreføres, mens Regelrådet mener at «NOUen alene ikke gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag knyttet til de av forslagene som kan ha størst virkninger for næringslivet, herunder forslag om endring i reglene for kommunale havners kapitalforvaltning».
De som er åpne for å ta utbytte fra havnekapitalen er ofte opptatt av at det må være tydelige begrensninger på utbytteadgangen.
Hovedpoenget til Regelrådet er interessant. Mange aktører påpeker at det er flere sider ved NOUen som må utredes mer eller klargjøres nærmere før det kan omsettes til praktisk politikk og lovverk.
- Dette viser at det er mye arbeid som står igjen før en kan se konturene av en ny havne- og farvannslov, avslutter Gammelsæter.