- På forhånd hadde regjeringen varslet et svært stramt budsjett, fortsetter direktør Kjell-Olav Gammelsæter. - Da kunne man forvente reduksjoner også på kystbudsjettet. Isteden er det økning på flere poster som er viktige for havnene.
- At budsjettene på vei og bane reduseres, og har fokus på vedlikehold fremfor nye investeringer, viser også at havnene kommer rimelig godt ut i 2023, understreker han.
Ny industri krever satsing på havna
Regjeringen har i lengre tid snakket varmt om en styrket industrisatsning, ved en 50 prosent vekst i fastlandsindustrien fram mot 2030. Mye av aktiviteten som de ser for seg er knyttet til kysten og havet.
Havnene er til for å tilfredsstille næringslivets transportbehov. Da er det viktig at regjeringen ikke bare stimulerer til industrisatsing, men også ser at dette krever god kystinfrastruktur.
- 90 prosent av Norges eksport skjer på den miljøvennlige sjøveien. Da er det svært viktig at en følge opp også med investeringer i sjøverts infrastruktur som havner, farleder og landinfrastruktur til havn i årene fremover, sier Mathisen.
Oppgradering av farleder
På farledssiden kommer det tre nye større prosjekter neste år (se faktaboks). I tillegg startes arbeidet opp med Tjeldsundet, men her kommer hovedsatsingen først i 2024. 328 millioner kroner er satt av til dette.
Det er også satt av midler til noen mindre prosjekter. Disse er ikke omtalt i statsbudsjettet, og gjelder prosjekter for merking, utdyping eller skjerming til en kostnad på under 100 millioner kroner.
Det er satt av midler til Stad skipstunnel også i 2023, men dette er til forberedende tiltak og ikke oppstart av selve tunnelprosjektet.
Fiskerihavner til staten
Regjeringen vil gjeninnføre statens ansvar for fiskerihavnene fra 1. januar 2023. I 2020 ble fiskerihavneanleggene i Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Viken overført fra staten til fylkeskommunene.
De fire nordligste fylkene tok aldri over anlegg i sine fylker, og i Hurdalsplattformen sa regjeringen at de ville statliggjøre fiskerihavnene. Nå pågår det en prosess for å overta de anleggene som ble overført til de nevnte fylkeskommunene.
- Det er viktig at vi nå får en avklaring på dette området slik at vi kan få tilbake satsingen også på disse havnene, sier Gammelsæter.
Grønne endringer
I tillegg er det foreslått å øke Grønt Skipsfartsprogram samt å styrke ENOVA-tilskudd for næringslivet med 0,5 milliard kroner. Vi merker oss også at Miljøverndirektoratet skal øke kompetansen på EUs grønne giv.
- En grønn satsing på transportsektoren er avgjørende for å nå klimamålene. Da er også skipsfarten viktig. En styrking av Grønt skipsfartsprogram er viktig for å gjennomføre denne nødvendige transformasjonen, sier Gammelsæter.