Du er her: Samfunnsbedriftene / Aktuelt / Norske Havner / Tilbake
hurtigruta_nett.jpg

Hurtigruten kan ha mottatt ulovlig statsstøtte

Havn
21. mars 2017
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn

Hurtigrutens pågående kamp for å redusere anløpsavgifter og vederlag i havnene kan resultere i reduksjon av statsstøtte.

Hurtigruten skal etter avtale med staten levere en transporttjeneste for passasjerer og gods langs kysten, fra Bergen til Kirkenes. For dette får Hurtigruten et årlig vederlag på rundt 700 millioner kroner.

Havneavgiftene, som Hurtigruten mener er for høye og har utfordret i rettssystemet, er en av kostnadene som skal dekkes av det faste vederlaget som Hurtigruten mottar fra staten.

- I realiteten dekker staten en betydelig del av Hurtigrutens havneutgifter gjennom kystruteavtalen. Dersom Hurtigruten vinner frem med søksmålene mot havnene er det rimelig å forvente at deler av vederlaget må betales tilbake til staten, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i KS Bedrift Havn.

ESA har åpnet en sak mot Hurtigruten for å klarlegge om Hurtigruten mottar ulovlig statsstøtte fra staten. En slik sak åpnes kun om det foreligger en kvalifisert tvil. ESA stiller først og fremst spørsmål ved om staten betaler mer enn reell markedspris for tilbudet. Reell markedspris oppnås normalt ved tilstrekkelig konkurranse. I den siste anbudskonkurransen var Hurtigruten eneste tilbyder.

Havneavgiftene er et av fire forhold ESA vurderer i denne saken:

  • For det første stilles det spørsmål ved at den kapasiteten staten kjøper er reservert for ordinære passasjerer, men ofte selges til cruisepassasjerer.
  • For det andre om det betydelig høyere vederlaget for perioden 2012 – 2019 sammenlignet med vederlaget i forrige kontraktsperiode, i seg selv indikerer overkompensasjon.
  • For det tredje om Hurtigruten mottar overkompensasjon ved at det avtalte seilingsmønsteret med anløp i 34 havner ikke alltid oppfylles.
  • For det fjerde har ESA, med henvisning til Hurtigrutens saker om tilbakebetaling av havneavgifter, spurt om reduserte havneavgifter vil føre til overkompensasjon dersom statens vederlag ikke reduseres tilsvarende.

Sentralt i ESA sin vurdering av Hurtigruteavtalen er beregningen av vederlaget. Det offentlige kan dekke alle nødvendige utgifter ved tjenesten fratrukket alle relevante inntekter. I tillegg skal tjenesteyteren kunne ha en rimelig profitt. Vederlag utover dette vil anses som ulovlig overkompensasjon.

- Dersom ESA finner at Hurtigturen får utbetalt mer enn en rimelig profitt, så må man forvente at Hurtigruten betaler tilbake deler av vederlaget til staten, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i KS Bedrift Havn.

 

Dette er en pressemelding fra KS Bedrift. Saken er omtalt i NRK

Hurtigruten fikk inn flere argumenter i etterkant av publiseringen - disse ble kommenter av KS Bedrift Havn i eget innlegg - LES MER HER

 

Faktaboks:

  • Staten kjøper årlig en bestemt minimumskapasitet for passasjerer og gods fra Hurtigruten på strekningen Bergen-Kirkenes.

  • Gjeldende avtale for kystruten er inngått med Hurtigruten AS for perioden 2012-2019, med opsjon på ett års forlengelse. Avtalen innebærer daglige avganger og anløp i 34 (33 anløp på vei sørover) fastsatte havner i perioden 2012 til 2019

  • Årlig mottar Hurtigruten et vederlag fra staten på omkring 600 til 700 millioner kroner, avtalt på grunnlag av tilbudet Hurtigruten innga i en anbudskonkurranse i 2011.

  • Hurtigruten leverte i 2015 sitt beste driftsresultat noen sinne. Hurtigrutens driftsresultat før avskrivninger og skatt økte fra 652 millioner kroner i 2014, til 923 millioner kroner i 2015. Dette er en økning på 42 prosent.

 

Kilder