Fra 2021 blir den nye kystruten en realitet langs kysten fra Bergen til Kirkenes. To rederier skal dele på den historiske ruten, Hurtigruten med 7 eksisterende skip og Havila med 4 nye skip. I konsesjonen har myndighetene stilt krav til at skipene skal benytte seg av landstrøm langs ruten.
Høsten 2018 var en rekke kystrutehavner samlet i Bergen på en landstrømkonferanse i regi av Zero. Der ble det tatt initiativ til et landstrømprosjekt for å avklare hva som må til for at havne-Norge skal levere nødvendig landstrøm til Kystruten innen 2021. I prosjektet, som miljøorganisasjonen Zero tok initiativ til, deltar Norske Havner samt en rekke av Kystrutens anløpshavner. Nettselskapene er representert gjennom KS Bedrift Energi og Norsk Energi, og rederiene er representert av Norges Rederiforbund.
- Vi er i gang med en kartlegging av status og planer i havner og nettselskaper nå som blir presentert på Enovakonferansen i Trondheim 30. januar, sier Solheim og fortsetter; Vi undersøker også muligheten for å arrangere et havnemøte i forbindelse med konferansen, eller rett etterpå.
Drar nytte av breddekompetanse
Fra 1. januar ble Norske Havner fusjonert med KS Bedrift, som gjør at KS Bedrift nå organiserer nær sagt alle offentlige havner i Norge. KS Bedrift har i tillegg et næringspolitisk team som jobber for norske kraftselskap, med rundt 100 energibedrifter i medlemsmassen. Energibedriftene er en helt sentral brikke i landstrømkomplekset.
- Vellykket tilrettelegging for land- og ladestrøm til kystruten krever et samspill mellom havnene, energibedriftene og rederiene. Med sin unike breddekompetanse på havn og energi vil KS Bedrift tilta seg en viktig rolle i denne prosessen, sier Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi.
I dette arbeidet er vi opptatt av å identifisere og bygge ned de eksisterende barrierene mot land- og ladestrøm.
- Med denne utviklingen blir nettselskapene og havnene avhengig av å samhandle på nye måter, og reguleringen av bransjene må oppdateres. Vår ambisjon er å være navet i denne samhandlingen, sier Strand.
Flere avklaringer må til
Det er en rekke avklaringer som må til før havnene kan beslutte å investere i landstrømanlegg for Kystruten.
Fra 2021 skal en rekke nye skip betjene kystruten. Havila har blant annet planer om batteridrift om bord. Det betyr at man på nytt har måttet avklare hvilke tekniske løsninger de to rederiene planlegger, og hvilke kapasitetsbehov de har. Det er også en lang rekke nettselskaper som betjener Kystrutens anløpshavner. Det er derfor viktig å samle alle aktørene i landstrømkjeden for å avklare tekniske behov og planer. Prosjektet vil også vurdere forskjellige forretningsmodeller for etablering og drift av landstrømanlegg.
Hurtigruten, som har hele kystrutekonsesjonen i dag, anløper 34 havner fra Bergen i sør til Kirkenes i nord. Anløpstiden varierer fra 15 minutter til 8 timer.
- Det er klart at det ikke blir mulig å tilby landstrøm til Kystruten i alle anløpshavnene, sier Solheim, og viser til at Kystruten har kortere anløpstid i flere av havnene. Men vi skal ikke gjøre noen forhåndskonklusjoner, vi har vært opptatt av at vi gjennomfører en ordentlig kartlegging nå slik at vi får avklart mulighetene og utfordringer så tidlig som mulig. Det er ikke lenge igjen til 2021, avslutter Solheim.
Landstrømforum
Norske Havner jobber også med landstrøm på andre arenaer. I Landstrømforum er alle aktørene i landstrøm-kjeden samlet for å diskutere de sentrale problemstillingene knyttet til landstrøm i havn i tre arbeidsgrupper: Rammevilkår, tekniske løsninger og kapasitetsbehov. Flere havner er involvert i dette arbeidet, og Norske Havner er representert i arbeidsgruppen for rammevilkår. Landstrømforum har møte allerede 22. januar, hvor de som er interessert i landstrøm kan delta (NB: Begrenset antall plasser). Se her for mer info.
Ta gjerne kontakt med Johanne Solheim dersom dere har innspill til dette arbeidet, eller spørsmål.