-Norge har ikke klart å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen, sa jusprofessor ved UiO Erling Hjelmeng under debatten på Bedriftenes Møteplass 2017 som fant sted på Fornebu i Bærum.
-ESA [EØS-avtalens vokterorgan] har et lillebrorskompleks i forhold til EU-kommisjonen. Og enkelte ganger kan ESA fremstå som mer katolsk enn paven. EU-landene har hatt et større handlingsrom, fortsatte han.
Hjelmeng leder utvalget som er gitt i oppdrag å fremme forslag som sikrer konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private aktører. Utvalget skal levere sin innstilling innen utløpet av året.
Norge må endre lovverket sitt, mener ESA
ESA mener at offentlige aktører som driver «markedsaktivitet» under gitte forhold får det de betrakter som ulovlig offentlig støtte. De har pekt spesielt på at kommunenes «konkursforbud» kan gi bedre lånevilkår enn det private får, og at også kommunenes skattefritak er en utfordring.
Et av spørsmålene som Hjelmeng-utvalget skal ta stilling til, er derfor om vi trenger en strengere håndhevelse av statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen.
-Vårt mandat er hverken å legge begrensninger på hva det offentlige kan engasjere seg i, eller åpne markeder for det private næringsliv. Det som er klart at noen kommer til å bli skuffet, sa Hjelmeng. Han pekte på at mange aktører har skyhøye forventninger til utvalgets arbeid.
Må tenke som en investor
Professoren understreket at en kommune som er involvert i «økonomisk aktivitet» vil følge det såkalte «markedsinvestorprinsippet». Kommunen vil derfor oppføre seg som en rasjonell aktør som forventer avkastning på sine investeringer.
Kommunalt eide bedrifter får ofte utstyr og andre ting ved oppstart, påpekte Hjelmeng videre. Han varslet at her vil det komme en prinsipiell vurdering. Men det er ikke opplagt at slik «fødselshjelp» er ulovlig statsstøtte. Man må påvise at det gir en konkurransefordel, la han til.
Like vilkår går begge veier, påpekte Hjelmeng videre – og la til at det offentlige blant annet har andre pensjonsforpliktelser enn det private har.
Fersk uttalelse om økonomisk aktivitet
Salg av «restkapasitet» er en viktig problemstilling som utvalget skal vurdere. Og her har generaladvokaten til EU-domstolen kommet med en interessant innstilling.
-Dersom konkurranseutsatt økonomisk aktivitet representerer mindre enn 10 prosent av den totale aktiviteten, så bør det ikke vurderes som problematisk, sa Hjelmeng.
Et krav for at det skal være snakk om ulovlig offentlig støtte er at støtten skal være «markedsvridende», påpekte han videre. -Men da dette vil variere veldig fra kommune til kommune, er det utfordrende med en «one-size-fits-all»-løsning, la han til.
En mulig løsning er at all «økonomisk aktivitet» skal skilles ut i eget selskap. -Dette vil løse utfordringer rundt skattefritak og «konkursimmunitet». Men det løser ikke nødvendigvis utfordringene rundt markedsinvestorprinsippet eller kryss-subsidiering, la Hjelmeng til.
I først omgang skal utvalget nå få alle hensyn på bordet. Det sendes nå spørreskjema til alle kommunene for å få vite hvor mye «økonomisk aktivitet» de er involvert i.
Så skal utvalget se på hvordan ting er løst i andre EU/EØS-land. Her kan det være ting å lære. I tillegg har utvalget et mandat til å fremme andre forslag som legger til rette for konkurranse.
-Artikkelen fortsetter under bildet-
Foredragsholderne i debatt (Fra venstre: Anne Grosvold, konferansier; Herdis Helle, kommuneadvokaten i Bergen; Erling Hjelmeng, jusprofessor ved UiO; John Peter Hernes, gruppeleder Stavanger Høyre)
Nye takter fra EU
-Det pågår en stille revolusjon i statsstøtteretten, sa Per Andreas Bjørgan, advokat og partner i Lund og Co under sitt innlegg. Europakommisjonen vil prioritere å bruke ressurser på større, viktige saker.
Bjørgan har tidligere vært direktør i ESA, og har hatt ansvaret for mange av statsstøttesakene som Norge har måttet håndtere på vegne av kommunene.
-Vi er litt på vei bort fra tankegangen om at offentlig støtte er et nødvendig onde. Dette kan være noe som vi ønsker, fortsatte han.
En viktig reform er utvidelsen av såkalt «gruppeunntak». Dersom en investering faller innenfor et gruppeunntak vil det anses som en forhåndsgodkjennelse av statsstøtte fra ESAs side. Det er derfor ikke nødvendig å notifisere ESA om at man skal gi støtte.
Per i dag finnes det gruppeunntak for blant annet idrettsanlegg og kultur, påpekte Bjørgan. Men man ser nå også på et slikt gruppeunntak for havner og flyplasser.
EUs erklærte formål med å utvide gruppefritaket er å ta bort 90 prosent av de såkalte notifikasjonene. EU-systemet skal ikke nedlesses av småsaker. Ressursene skal brukes på å håndtere viktige og prinsipielle saker, sa Bjørgan.
Påvirkes handelen mellom landene?
Et annet viktig punkt er ny praksis om såkalt «samhandlingspåvirking». Dette går på hvorvidt støtten påvirker handelen mellom landene. Før har man i for stor grad hensyntatt potensiell påvirkning. -Nå er man mer realistisk, og EU-kommisjonen har hevet terskelen, sa Bjørgan.
-Om markedet i hovedsak er lokalt, så er det ikke «støtte» i statsstøtteregelverkets forstand, sa han, og la at den nye praksisen berører blant annet helsetjenester og havner.
Det er særlig på et område at Norge har gått for langt i å oppfylle statsstøtteregelverket, mente Bjørgan videre. -Når investeringer i kulturhus, idrettsklubber og svømmehaller ikke får momskompensasjon, så gir dette en ekstraregning på flere hundre millioner påpekte han.
Han viste til ferske eksempler fra kulturhus i både Kristiansand og Stavanger.
BIR har et viktig samfunnsoppdrag
-Grensen mellom stat og marked er et klassisk stridstema, påpekte Herdis Helle i sitt innlegg. Helle er advokat for kommuneadvokaten i Bergen kommune.
-Vi opplever et økende press på å overlate ting til markedet, fortsatte hun, og pekte på BIRs viktige samfunnsoppdrag. Hun viste også til «BIR-prinsippene» om at alle innbyggerne skal få tilnærmet likt tilbud til lik pris.
Dersom tolkningen av statsstøtteregelverket kommer i veien for at BIR kan bruke potensialet i avfallsnettet som nå bygges under Bergen sentrum, så er det blant annet veldig negativt for miljøet, mente Helle.
Hun så en lei tendens, og var klart betenkt over utviklingen.
-Viktig beslutninger blir rettsliggjort. Økonomer og jurister overtar i stor grad jobben som politikerne våre burde gjøre, avsluttet Helle.