I dag vedtok Stortinget en utvidet krisepakke i forbindelse med koronakrisen. Blant tiltakene er fem milliarder kroner ekstra til kommunene og fylkeskommunene for å få i gang aktiviteten i økonomien igjen etter krisen.
I tillegg får kommunene enda mer forpliktende formuleringer om at de skal få dekkes sine ekstrautgifter i forbindelse med koronakrisen. Krisepakken omfatter også en kontantstøtte til bedriftene som innen utgangen av mai kan beløpe seg til hele 50 milliarder kroner.
Store utfordringer
Øivind Brevik leder Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) som organiserer 550 bedrifter med samfunnskritiske funksjoner innen blant annet energi, avfall, havn og brann/redning.
– Mange av disse bedriftene har store utfordringer under koronakrisen, og det er viktig at de ikke faller mellom to stoler i krisehåndteringen. Våre medlemmer har fått beskjed om at de ikke er omfattet av kontantstøtten som er rettet spesielt mot det private næringsliv. Derfor er det viktig at de får oppmerksomhet i tiltakene overfor kommunene, sier Brevik.
Han forteller om en rekke ulike selskaper og institusjoner som har mistet inntekter og permittert ansatte, og derfor går usikre tider i møte (se egen faktaboks).
– Det er svært viktig at krisepakkene ikke ser seg blinde på eierskap. Selv om kommunene står som eiere, vil mange av dem ha mer enn nok med å dekke inn sine egne tapte inntekter og økte kostnader i lang tid etter denne krisen. Koronakrisen skiller ikke mellom privat og offentlig eiermodell, og da bør heller ikke krisepakkene gjøre det. Et kommunalt aksjeselskap har ikke mindre utfordringer enn et som er privateid, sier Brevik.
Gjennomslag
Samfunnsbedriftene har jobbet iherdig de siste ukene med å veilede medlemmer og synliggjøre deres utfordringer under koronakrisen.
– Vi er glade for at myndighetene har kommet oss i møte på en rekke punkter. Vi har blant annet fått endret lover og regler som har skapt vanskeligheter for medlemmene. Blant annet har interkommunale selskaper fått tilgang til elektroniske møter. I tillegg har situasjonen vist at en rekke regler om for eksempel permittering må tolkes og presiseres.
– På lengre sikt er det imidlertid økonomien som vil skape flest utfordringer. Her er det viktig at myndighetene er klar over at det finnes en rekke bedrifter som ikke nås med krisetiltakene.
– Vi oppfordrer også de kommunene som har mulighet til det, til å investere i selskapene sine for å få økonomien i gang etter krisen. Det kan gi mer bærekraftige og klimavennlige løsninger som gir bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Vi er klare til å samarbeide med myndighetene om rettede tiltak som ikke bare bærer oss gjennom krisen, men som også er med på å bygge oss opp igjen i tiden etterpå, sier Brevik.