Lavere elavgift og milliarder til kommunene

 

– Tilleggsnummeret til regjeringen inneholder en del bra ting på arbeidsliv. I tillegg til flere læreplasser, er det foreslått 1.000 nye tiltaksplasser, 250 VTA-plasser og 175 millioner kroner ekstra til NAV, hvorav 100 millioner i ekstra driftsmidler til innsats for utsatte grupper, sier hun.

– Det er veldig bra at NAV kan styrke innsatsen for å hjelpe folk inn i arbeid. I budsjetthøringene var vi spesielt opptatt av å få inkludert flere som står utenfor arbeidslivet. Men det mangler fortsatt insentiver for arbeidsgiverne som skal etterspørre denne arbeidskraften. Det må til for å få uttelling for de pengene som sendes til NAV, sier Noss.

Energi

I sitt forslag til statsbudsjett går regjeringen inn for å kutte elavgiften med 2,9 milliarder kroner. Dette er sesongfordelt med en avgiftssats i vintermånedene som er 47 prosent lavere enn inneværende år, mens avgiftsreduksjonen blir 9 prosent resten av året.

Redusert elavgift var også noe Samfunnsbedriftene tok opp i budsjetthøringene i oktober.

– Vi heier på nedsettelse av elavgiften, som har vært brukt som melkeku for Solberg-regjeringen – med økninger godt ut over det som skulle forventes etter konsumprisindeksen. Likevel er det skuffende at hele handlingsrommet brukes i ett enkelt tiltak med null fordelingseffekt, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi. 

Les også: Støre-regjeringen tar ett steg fram - med liten utjevningseffekt​

Hun er også opptatt av en likere nettleie i Norge, men dette er ikke nevnt i den nye regjeringens forslag til statsbudsjett 

– Strøm er en basistjeneste som alle i Norge trenger, uavhengig av hvor de bor. Likevel betaler de som bor i distriktene en høyere nettleie enn de som bor i tettbygde strøk. Dette handler ikke om effektiviteten til selskapene, men geografi og bosettingsmønstre i Norge. Sånn bør det ikke være, sier Bjelland.

– Forslag til statsbudsjett for 2022 har en utjevningspott på 20 millioner kroner, men den er altfor liten. I utgangspunktet ønsker vi full utjevning, men det hjelper godt på om utjevningspotten økes til 300 millioner kroner, slik at ingen husholdninger betaler mer enn 35 øre på kilowatttime pluss avgifter. Vi skal gjennom et grønt skifte og det vil innebære en utbygging av nett. Da er det urimelig at hovedbelastningen av dette havner i distriktene, sier hun.

Brann/redning

Brann og redning er mer eller mindre fraværende i budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen, og i tilleggsnummeret fra den nye regjeringen er det heller ikke nevnt med ett ord.

– Det eneste relevante for brann og redning som var nevnt i det opprinnelige budsjettforslaget, var at byggefinansieringen for den nye brannskolen skulle sikres og gå over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi forventer at dette også blir vedtatt av det nye Stortinget i budsjettbehandlingen, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

Han forteller at de har meldt inn behov for å få utredet og finansiert regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer for brann og redningstjenesten i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om samfunnsikkerhet tidligere i år.

– Dette ble særlig aktualisert i etterkant av skredulykken på Gjerdrum. Innen politi og i helse er det definerte funksjoner regionalt og nasjonalt som kan koordinere og styre ressursene dit hvor behovet er størst. I fraværet av slike styrings- og støttesystemer må brann- og redningstjenesten og deres ledere i mye større grad støtte seg på kjennskap, vennskap og dugnadsånd når store og tunge ressurser skal identifiseres, utalarmeres og koordineres, sier Karlsen.  

Som eksempel på støttesystemer nevner han en nasjonal koordinator med fullmakter til å utalarmere ressurser på tvers av kommuner og regioner ved behov.

– En slik funksjon kan også ta en koordinerende rolle ved flere større og samtidige hendelser som for eksempel større skogbranner. Det ville ikke være unaturlig at Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) tok en slik rolle. Dette ble ikke lagt inn i det opprinnelige budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, og det er heller ikke nevnt tilleggsproposisjonen. Når vi skal i budsjetthøring i Stortingets justiskomité 11. november kommer vi til  å understreke at dette er viktig å få på plass så snart som mulig, sier Karlsen.

Avfall og ressurs

Direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs mener det er stort rom for forbedring på flere områder i regjeringens tilleggsnummer.

– ​​Dette gjelder spesielt det som knytter seg til forbrenning, materialer og det skrikende behovet for investeringsstøtte til ny teknologi som tar oss nærmere utsorteringsmålene av ulike materialer, sier han.

Les også: Store rom for forbedring i regjeringens tilleggsproposisjon

Kamfjord er også overrasket over at de viderefører forslaget om en forbrenningsavgift.

– Regjeringspartiene stemte selv mot en innføring av forbrenningsavgift under behandlingen av Klimaplanen tidligere i år. Siden hovedmålet må være å redusere avfall som går til forbrenning, bør regjeringen i stedet utrede hvordan man kan innføre en materialavgift i stedet for en forbrenningsavgift, sier Kamfjord.

Havn

Heller ikke Norske Havner er spesielt begeistret over de endringene som den nye regjeringen har gjort i forslag til statsbudsjett.

– Med de forventningene den nye regjeringen har laget til satsing på sjøtransporten. var det skuffende lite nytt i dette budsjettforslaget, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

Les også: Den store sjøtransportsatsingen blir borte i ny regjerings budsjett

Han mener det ser ut til at innretningen på avgiftspolitikken favoriserer lastebil fremfor norsk kystfart.

– Det gir i så fall nok et uheldig utslag for sjøtransporten her til lands. Når man øker CO2-avgiften så betydelig som man gjør, må man iallfall passe på at det blir likebehandling mellom transportformene, sier Gammelsæter.

Les mer

• Du kan finner mer informasjon på vår samleside om statsbudsjettet for 2022.

• Regjeringens tilleggsnummer for statsbudsjettet 2022 er lagt ut på denne siden.