«Kommunen er sentral i håndtering av kriser. Den har ansvar for å se helheten og vurdere risiko og sårbarhet innenfor sine grenser», sa avdelingsleder Høgvold fra DSB på seminaret som gikk av stabelen på Helsfyr i Oslo den 1.-2. september.
KS Bedrifts medlemsbedrifter leverer kritiske tjenester til innbyggerne lokalt. Mange medlemmer har også operative roller i krisesituasjoner – ikke minst brann- og redningsselskapene. Derfor er kriseberedskap et viktig tema også for våre medlemmer.
Det er viktig å bruke hverandres kompetanse, fortsatte avdelingslederen fra DSB. Både DSB og fylkesmannen gir direkte bistand til kommunene. Men det er like viktig at de lærer av kommunene – som blant annet har lokal kjennskap og operativ erfaring.
Kommunene er ulike
Dette er en kontinuerlig prosess, mente Høgvold, som også påpekte at det er store forskjeller mellom kommunene med tanke på ressurser og kompetanse. Fylkesmannen har en viktig oppgave i å støtte kommunene, la han til.
Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunene å lage risiko og sårbarhetsanalyser. Slike ROS-analyser må være helhetlige og gi svar på spørsmål som: Hvor er vi sårbare? Hva blir følgene hvis noe skjer? Er viktige tjenester gjensidig avhengige?
Må lage beredskapsplan
Kommunene er også pålagt å lage en overordnet beredskapsplan. Dette arbeidet har fire faser, mente Høgvold. I første fase må man lage en oversikt over risiko og sårbarhet. I andre fase må man se på hvordan man unngår at det oppstår ny risiko og sårbarhet.
I tredje fase må man se på hvilke tiltak man kan treffe for å redusere risiko og sårbarhet. I den fjerde fasen ser man på selve beredskapen og på hvordan en krise skal håndteres.
Høgvold avsluttet med å si at det er svært positivt at næringslivet og det offentlige nå snakker sammen om disse viktige tingene – som på dette seminaret.