KS Bedrift var nylig med i en debatt der både Europakommisjonen, Europaparlamentet, multinasjonale selskaper, interesseorganisasjoner for emballasjeprodusenter og produsentansvar, miljøorganisasjoner og lokale myndigheter deltok.
KS Bedrift mener at slike møteplattformer er avgjørende for å lykkes med et grønt skifte, fordi ulike aktører med ulike interesser skal nå felles mål.
God dialog og erfaringsutveksling bidrar til samarbeid og en enklere overgang til en ny økonomisk modell, basert på kretsløpstankegangen.
Overgang til mer effektiv ressursutnyttelse
Den økonomiske veksten i Europa, og mange andre land i verden, har i mange tiår vært basert på en tradisjonell lineær økonomisk modell. Denne kjennetegnes først og fremst med «bruk og kast», og har forutsatt at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall.
Vi vet nå at dette ikke alltid er tilfellet, og at det er på høy tid med en mer ressurseffektiv økonomisk modell.
(Kilde: Acceleratio)
Målet med den nye politikken fra EU
I desember 2015 la derfor EU-kommisjonen frem et nytt forslag om en ny økonomisk orden, basert på kretsløpstenkningen. Målet er å bidra til Europas overgang fra en lineær økonomi, over til en mer sirkulær, kretsløpsbasert økonomi som skal bidra til økt konkurransekraft, fremme bærekraftig økonomisk vekst og skape nye arbeidsplasser.
Samtidig vil planen sette mål og rammer for avfallshåndtering i EU i tiden framover.
Kretsløpsøkonomi ivaretar helheten
Kretsløpsøkonomi, eller sirkulær økonomi som noen kaller det, har til hensikt at ressurser forblir i økonomien, selv om produktet ikke nødvendigvis brukes til sitt opprinnelige formål.
Kretsløpsøkonomi er basert på mer effektiv ressursutnyttelse i form av gjenbruk, reparasjon, oppussing, gjenvinning og økodesign der produkter og materialer er høyt verdsatt.
I praksis innebærer det redusert uttak av nye råmaterialer, og å redusere avfallsmengdene til et minimum.
Kan skape flere grønne arbeidsplasser
Å gå fra en lineær til en kretsløpsbasert økonomi, innebærer mindre press på jordens ressurser. Vi får redusert miljøfiendtlige utslipp, bedret forsyningssikkerhet av råvarer, økt konkurransekraft, mer innovasjon og ikke minst: en bærekraftig økonomisk vekst og flere arbeidsplasser.
Men et grønt skifte innebærer også nye utfordringer. I all hovedsak vil det kreve endringsvilje og finansiering. Hvem skal betale, og hvilke konsekvenser vil det få? Vil EUs medlemsland og den øvrige verden bidra til å betale, eller skal det overlates til markedet?
For at et grønt skifte skal være gjennomførbart, vil det bli behov for både administrative, økonomiske og juridiske virkemidler.
Det vil bli behov for ny kunnskap og nye ferdigheter i arbeidslivet. Videre er det behov for atferdsendring i befolkningen, nye forretningsmodeller og handlekraftig lederskap på ulike nivåer: lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Det vil uansett kreve mye fra mange, og det vil påvirke oss alle.