Regjeringen arbeider med en handlingsplan for grønn skipsfart. Formålet med handlingsplanen er å samle og forsterke politikken for et grønt skifte i skipsfarten.
"På kortere sikt vil elektrisitet spille den viktigste rollen i å redusere utslipp fra sjøtransporten. Med en svært kostnadseffektiv innsatsfaktor – fornybar energi – har Norge alle forutsetninger for å være en foregangsnasjon for en bærekraftig, maritim sektor med positive samfunnsøkonomiske ringvirkninger, " sier direktør Asle Strand i KS Bedrift Energi.
Det grønne skiftet kan likevel ikke skje med rød bunnlinje. I denne sammenhengen mener KS Bedrift at de involverte aktørene – rederier, havner og energiselskap – skal komme godt ut av omleggingen. Vi er opptatt av løsninger som fører til vinn-vinn-vinn for alle parter.
Havnenes rolle i det grønne skiftet
Klimagassutslippene fra sjøtransporten kan ikke vurderes isolert. Sjøtransport og landtransport må vurderes sammen, og tiltak rettet mot sjøtransporten må vurderes opp mot sjøtransportens konkurranseevne mot landtransport.
"Vi mener at godsoverføring fra land til sjø må være et prioritert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren i sin helhet", sier direktør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner.
"Havnene legger til rette for sjøtransport og godsoverføring fra land til sjø. De legger til rette for, og investerer i infrastruktur til alternative drivstoff. De gir insentiver til grønnere sjøfart – og utvikler nye miljøindekser for skip som fanger opp utslipp i havner", fortsetter Litsheim.
Alternative drivstoff, som elektrisitet (land- og ladestrøm), biodrivstoff og hydrogen blir viktige virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra sjøtransporten. Infrastrukturen og markedet for alternative drivstoff må vurderes i sammenheng.
"Derfor er det svært viktig at planen for grønn skipsfart utarbeides sammen med planen for infrastruktur til alternative drivstoff og en ny havneplan. Vi støtter også en tverrdepartmental gruppe som skal se på hele virkemiddelapparatet," understreker Litsheim.
Nettselskapene spiller en viktig rolle
Land- og ladestrøm krever dyre forsterkninger i nettet. Dette finansieres i all hovedsak gjennom anleggsbidrag, det vil si at kunden som utløser investeringen også betaler for forsterkningen. Fra 1.1.2019 blir slike prosjekter, på alle nettnivåer, finansiert med anleggsbidrag.
"Nettselskapet blir dermed stående som eier av et høyspentanlegg de selv ikke har finansiert. I inntektsrammereguleringen slår finansiering av prosjekter ved anleggsbidrag uheldig ut. Når selskapet er eier av et anlegg de ikke har finansiert selv, reduseres selskapets samlede avkastning", fortsetter Strand.
Ved utbygging av land- og ladestrøm står ikke økningen i kundegrunnlaget i forhold til mengde nett og nettstasjoner som må bygges. Fordi fergen eller havnen er eneste kunde til dette forsterkede nettet.
"Dette fører til utfordringer for nettselskapene. Prosjekter finansiert med anleggsbidrag påvirker dermed selskapene negativt i effektivitetsmålingen. Dermed blir også selskapene tildelt en lavere inntektsramme, noe som fører til redusert avkastning på den totale nettkapitalen", fortsetter Strand.
To tiltak
"Vi foreslår to konkrete tiltak. Det ene en nøytral behandling av finansiering ved anleggsbidrag i inntektsrammemodellen, det andre er ladepunkter som rammevilkår, " sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i KS Bedrift Havn.
"Når nettselskapene innenfor dagens regulering påføres tap ved å legge til rette for land- og ladestrøm, kan det heller ikke forventes at nettselskapene skal være pådrivere for utviklingen. Vi mener derfor det er nødvendig med en endring i dagens inntektsrammeregulering, spesielt knyttet til anleggsbidrag", avslutter Gammelsæter.
KS Bedrift representerer rundt 100 energibedrifter, flertallet har nett som sitt viktigste forretningsområde. Fra årsskiftet blir interesseorganisasjonen Norske Havner fusjonert med KS Bedrift, og vi representerer da nær samtlige havner i hele Norge.