2016-11-15 Energiråd og rådgiver ved EU-delegasjonen i Brussel.JPG
Fra vinduet har energiråd Gaute Erichsen og rådgiver Sofie Vold utsikt over EU-kommisjonens gigantbygg

Utviklingen i Brussel positiv for energi-Norge

Energi

Energiråden ved den norske delegasjonen i Brussel, Gaute Erichsen, sier utviklingen i EUs energiunion i det store og hele er positiv for norsk kraftbransje. Men bransjen berøres i stadig sterkere grad av utviklingen i Brussel.

Sammen med rådgiver Sofie Vold har Erichsen utsikt over EU-kommisjonens gigantbygg i Brussel. De to har ansvar for å følge opp EUs politikk og beslutningstaking på energifeltet, og å rapportere på utviklingen til norske myndigheter.

«Norske myndigheters linje er at utfordringer på kraftområdet må løses av markedet heller enn detaljregulering. Slik har kraftsektoren i Norge vært organisert lenge. Nå ser vi at EU følger etter, og adopterer prinsippene i den nordiske modellen. Dette er positivt for den norske kraft- og energibransjen», sier Erichsen.

Samtidig som EU adopterer norske markedsprinsipper, mener Erichsen at EU gradvis blir viktigere for norsk kraftbransje. Utviklingen i europeiske reguleringer på feltet vil medføre endringer i bransjens rammebetingelser her hjemme.

 

Klart for vinterpakken

I disse dager følger Erichsen og Vold spesielt med på prosesser knyttet til energiunionens «vinterpakke», som kommisjonen skal ferdigstille i månedsskiftet november-desember. «Vinterpakken» er i praksis et veikart videre for energiunionen. Veikartet vil omhandle videre integrering, blant annet gjennom et forslag til markedsdesign for det interne energimarkedet. Blant elementene vil være reguleringer knyttet til intradag og balansemarkedet.

«I grove trekk opplever vi at kommisjonen ønsker å trekke unionen i markedsvennlig retning. Sett fra norske myndigheters ståsted, er dette en riktig utvikling. Energiunionen beveger seg rett og slett i norsk retning», sier han.

Integrasjonen i en energiunion innebærer en fundamental omlegging av hele kraft- og energisektoren i Europa. Fra sentralisert produksjon i store kraftverk, beveger Europa seg i retning av desentralisert, variabel og utslippsfri kraftproduksjon.

«Behovet for fleksibilitetstjenester øker, og her er norsk vannkraft en viktig tilbyder. Så må markedsdesignet utformes slik at norske produsenter får mest mulig verdi tilbake», påpeker Erichsen.

 

«Glupe forslag» tas inn

Gjennom tilstedeværelsen i Brussel og nitidig nettverksarbeid får utenforlandet Norge også innflytelse over hvordan kommisjonens arbeid på energifeltet utformes.

«Norske innspill til kommisjonens arbeid ble brukt som basis for de nordiske innspillene, og nå er vi med i en ytterlig bredere krets av medlemsland som jobber opp mot kommisjonen på feltet», sier energiråden.

Selv om Erichsen mener det tidvis er frustrerende å ikke ha tilgang til alle relevante dokumenter og papirer, og tidvis hemmende å ikke ha en plass ved bordet hvor beslutningene fattes, er det ikke en kamp mot vindmøller å skulle påvirke EUs arbeid på energifeltet.

«EU har en kompleks beslutningsstruktur. Man kan stille spørsmålet: Hvem er egentlig EU? I praksis kan man si at EU som organ ikke mener noe, men EU beslutter en god del. Det gir muligheter for oss. Kommer vi med et glupt forslag til løsning på et problem EU står overfor, kan det godt hende at forslaget vårt kommer rett inn i EUs reguleringer», sier han.