Kraftbransjen har i årevis påpekt de svært uheldige virkningene av en gradvis økt grunnrenteskatt. I takt med fallende bedriftsbeskatning de siste årene, har skattesatsen for grunnrente økt med henvisning til provenynøytralitet.
I forslaget til statsbudsjett 2019 settes den generelle bedriftsbeskatningen ned ett prosentpoeng, mens satsen for grunnrente økes med 1.3 prosentpoeng, til 37 prosent. Nok en gang med henvisning til provenynøytralitet.
«Slik grunnrenteskatten er konstruert, er den et effektivt hinder for re- og nyinvesteringer i vannkraften. Skjermingsfradraget er satt altfor lavt. Dette setter en kraftig brems på investeringslysten», sier Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi.
Negativ avkastning lengre frem.
Eidefoss er et av de større produksjonsselskapene i KS Bedrift Energi. Administrerende direktør Hans Kolden sier den økte skattebelastningen vil gå utover i investeringer i bransjen.
«Som et eksempel vil skattebelastningen føre til at Rosten kraftverk vil ha negativ avkastning lengre frem i tid. Friinntekten benyttet i skatteberegningen er altfor lav», sier Kolden, og peker på det store kraftverket i Gudbrandsdalslågen, som Eidefoss er deleier i.
Han mener at skattebelastningen fremstår som stikk i strid med fornybarambisjoner og elektrifisering.
Skjevheter øker
Det er Asle Strand enig i, og påpeker at regjeringen har utpekt et ekspertutvalg for å vurdere det totale skatteregimet på kraftsektoren.
«Da sender det et rart signal å øke grunnrenteskatten, spesielt når bransjen lenge har påpekt at skatteinnretningen er problematisk», sier Strand.
Vi i KS Bedrift Energi er ikke imot prinsippet om at kraftprodusenter må betale grunnrente for utnyttelse av felles ressurser. Det er imidlertid problematisk at innretningen fører til at samfunnsøkonomisk fornuftige investeringer ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
«I tillegg har vi sett at enkelte selskap er blitt ilagt skatt som langt overgår overskuddet. Det kan umulig være formålet. Slike skjevheter økes når skattesatsen økes», sier Strand.