Varde Hartmark har regnet på kostnadene. Noen kunder må betale mer enn andre, men ingen kunder tjener på lovendringen. For kundene til selskaper som må innføre både selskapsmessig og funksjonelt skille øker nettleien med ca 4 øre/kWh.
Det blir 800 kroner per år for en normalhusholding med forbruk på 20.000 kWh/år. Dette vil variere i forhold til antall kunder hos selskapene: Jo mindre selskap, desto større økning.
Funksjonelt skille er et særnorsk krav. I Europa er det ingen land som har et slikt krav for selskap med færre enn 100.000 kunder. Begrunnelsen er nettopp at mindre energiselskaper får en urimelig høy finansiell og administrativ byrde.
Bare det å innføre et selskapsmessig skille vil gi Norge det strengeste og dyreste regelverket.
Usikker strategi av ministeren å forvente fusjoner
Ministeren ønsker færre nettselskaper og forutsetter at kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille, og kostnadsøkningen som kommer, vil føre til fusjoner. Dette er en svært usikker strategi. Mange eiere og kunder ønsker å beholde sitt lokale energiselskap som en motor i det lokale næringslivet.
Fusjoner gir heller ingen automatisk reduksjon i nettleien, for det krever at et større selskap med lav nettleie fusjonerer eller kjøper opp et mindre selskap med høy nettleie. Det er ikke slik at større selskap alltid har lavere nettleie enn de omkringliggende mindre selskapene.
Det sier seg selv at det normalt vil være høyere nettleie i distriktene enn i byene. Det er færre kunder å fordele kostnadene på, samt at vær og topografi er tøffere. Likevel har vi mange eksempler på at nettleien i de grisgrendte områder ikke er høyere enn i byene.
Dette ser vi i blant annet Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, noe som viser at det er fullt mulig å ha konkurransedyktig nettleie også for mindre selskap.
Dagens regelverk påvirker distriktene negativt
Ministeren har rett i at regelverket har insentiver som påvirker nettdriften. Dersom strømmen blir borte, har selskapene insentiver gjennom regelverketsom gjør at områder med høyt forbruk prioriteres først. Distrikter med lavere forbruk rettes til sist.
Jo større et selskap blir, desto mindre blir fokuset på distriktet.
Alle er enige i at energisektoren må ha effektiv og rasjonell utvikling og drift. Selskapene må gis mulighet til å drive kostnadseffektivt med lavest mulig nettleie til kundene. Effektiviteten vil heller gå ned dersom man vedtar et forslag som tvinger selskapene til å øke kostnader og administrasjon.
Dette vil bli resultatet av kravene om å etablere flere nye selskaper: økt antall ansatte, økt antall styrer og selskapene mister muligheten til å utnytte kompetanse gjennom å jobbe smart på tvers av virksomhetsområdene.
Forslaget vil derfor øke både selskapenes kostnader og kundenes nettleie.