Regjeringen reduserer selskapsskattesatsen ytterligere. Det «gjør det mer lønnsomt å investere i Norge og styrker næringslivets konkurranse». Dette er fine ord, men statsbudsjettet er likevel nedslående for vannkraftnæringen, som er motoren bak en bærekraftig næringsstruktur i Norge.
Regjeringen ønsker å oppjustere grunnrenteskatten, som vil medføre at norsk vannkraft i praksis får samme skattetrykk som tidligere. Næringen får dermed ikke nyte godt av redusert skattetrykk, i motsetning til alle andre deler av næringslivet, med unntak av petroleumsnæringen. Dette bidrar ikke til å nå målsettingen om økt fornybarsatsing, som det er bred politisk enighet om. I tillegg rammes norsk vannkraft, som ifølge regjeringens energimelding skal være bærebjelken i norsk kraftforsyning. Det er et stort paradoks at ren kraft likestilles med oljenæringen.
Skattespørsmålet har konsekvenser for forsyningssikkerheten. Dagens lave kraftpriser har allerede ført til store økonomiske problemer for mange av landets vannkraftprodusenter. Nye investeringer i bransjen fremstår som mindre attraktive. Når skattetrykket på produsentene holdes oppe, vil selskapene også ha betydelige utfordringer med å gjennomføre ønskede opprustninger i eksisterende anlegg. Dette rammer innovasjonen som drives frem i kraftbransjen og bedriftenes muligheter til å utvikle effektive løsninger reduseres. Utsiktene til opprettelsen av nye, grønne arbeidsplasser her til lands svekkes.
Det konstante skattetrykket mot vannkraftprodusentene innebærer også en reell sentralisering, ettersom grunnrenteskatten innbetales til staten. Kommunene, som er eiere av vannkraftprodusentene, får færre inntekter fra virksomheten når overskuddet svekkes.
KS Bedrift vil igjen oppfordre Stortinget til å likestille vannkraftprodusentene med det øvrige næringsliv. Det er viktig at skattetrykket for kraftnæringen gjenspeiler bedriftenes faktiske inntjening.
Artikkelen er sendt som pressemelding 6. oktober 2016