I NVEs demningsformede bygg er veggene utsmykket med sildrende stryk. Her utmeisles reguleringene som tilsier hvordan strykene skal bygges ut, og hvordan energien skal transporteres. Fra toppen av NVEs næringskjede har Per Sanderud en fremtredende rolle i utviklingen av kraft-Norge. Direktøren som har fingeren på den metaforiske strømbryteren tar oss imot for en kraftprat om både vær, vind og bransje.
Strukturdebatt
Energimelding. Plusskunder. Ny fornybar. Slett ikke alle stikkordene har vært like velkomne i bransjen. Dette er temaer som har preget NVEs arbeid de siste årene, og som vil prege direktoratet i tiden fremover. Sanderud har mottatt mye kritikk for holdningen hva gjelder strukturen i nettbransjen. I debatten om selskapsmessig og funksjonelt skille er «stordriftsvennlig» et mye brukt ord om NVE.
«Ikke er noe bedre enn at små selskap gjør det bra. Likevel ser vi at store klarer å drive mer effektivt. Det er mye viktigere for kommunene å ha lav strømpris, for å tiltrekke seg innbyggere og næring, enn å sysselsette noen personer ekstra i et nettselskap», sier han.
«Hvor mange selskap mener NVE det burde være i bransjen?»
«Jeg vil aldri tallfeste et ideelt antall. Jeg har tro på mange nettselskap, men mange færre enn i dag. Vi må ha mange selskap for å sikre konkurranse gjennom inntektsmodellen. Denne konkurransen skjerper selskapene til å drive effektivt», sier han.
Asle Strand, fagsjef i KS Bedrift Energi, møtte Sanderud til en kraftprat i NVEs demningsformede bygg.
Solskinn og hardt vær
Midtveis i samtalen fylles rommet av Beatles og «Here comes the sun»; ringetonen på Sanderuds telefon. Telefonsamtalen dreier seg om noe helt annet enn solskinnsdager. I disse dager må han håndtere etterspillet av et snøskred på Svalbard. Selv skulle direktøren gjerne vært i skisporet, det er blitt lite av det i det siste. Med en juleferie som ble preget av uværet Urd, og snøskredet på Svalbard i vinterferien, er det mye å håndtere.
«I løpet av min tid som direktør er NVE blitt mer en form for beredskapsorganisasjon enn jeg trodde den skulle bli, det har inntruffet mange naturhendelser de siste årene», sier han.
Teknologinøytralt
Men tilbake til solen. Teknologiutviklingen, blant annet knyttet til solenergi, skaper mange spørsmål som NVE må håndtere. Ikke alle mener direktoratet spiller tydelig nok på lag med sola.
«Flere av kraftselskapene mener vi går for langt i å tilrettelegge for solenergiproduksjon. Samtidig mener soltilhengerne vi tilrettelegger for lite. I det grønne skiftet er NVEs rolle å legge til rette for gode løsninger. Noen teknologier vil være vellykkede, andre ikke. NVE skal være teknologinøytralt», sier han.
Ny fornybar og det grønne skiftet reiser også flere spørsmål for nettselskapene. Blant annet hvorvidt kunder med egen produksjon i det hele tatt skal være tilknyttet nettet i fremtiden.
«Noen kaller prinsippet om såkalte energy islands, som ikke er tilkoplet nettet, for demokratisk. Selv har jeg aldri skjønt hva «demokratisk» betyr i denne sammenhengen. Nettet har i stor grad faste kostnader, som skal fordeles på alle. Jeg har også en grunnleggende tro på fordelene ved å være tilknyttet nettet», sier han.
Selv spilte han en fremtredende rolle i oppløsningen av telemonopolet på 1990-tallet. Han mener spørsmål som dukket opp i denne prosessen er viktige for utviklingen på andre områder i dag, og at man hele tiden må ha samfunnsøkonomisk optimale løsninger for øyet.
«Ville det vært greit om teleselskap trakk linjer som eksklusivt var reservert for deres egne kunder? Nei. Den samme diskusjonen kan man ha om ladeinfrastruktur for elbiler. Er det greit at det bygges infrastruktur bare for Tesla-eiere? Her må Enova tenke seg godt om. Det samme gjelder for sol og nett. Jeg kan ikke støtte en forretningsmodell som baserer seg på å unngå offentlige avgifter», sier han.
Trivelig bransje
Da Sanderud inntok direktørstolen i 2011, ble han introdusert som «superbyråkrat» av Teknisk Ukeblad og fagbladet Industrien. Han godtar halvparten av betegnelsen.
«Jeg er i alle fall byråkrat. Det ser jeg på som en hedersbetegnelse. Men jeg er nok ikke mer super enn andre byråkrater», smiler han.
Etter lederstillinger i en rekke departementer og i Eftas overvåkningsorgan i Brussel, har Sanderud vært innom de fleste maktsentra som berører norsk næringsliv. Og nå altså kraft. Det første av to seksårs åremål går mot slutten, og Sanderuds stilling vil snart bli utlyst.
Han sier han vil sende inn søknad.
«Kraftbransjen er et miljø jeg trives med å ferdes i. Det er mange trivelige folk i bransjen. De er stolte av jobben de gjør, og når folk er stolte av jobben, gjør de også en god jobb», sier direktøren.