Hinnøya2014.jpg

Særnorsk lov gir milliardkostnader for strømkunder dersom den vedtas

Energi

Forslaget om å endre energiloven kan gi kostnader på hele 4,6 milliarder kroner, har konsulentfirmaet Varde Hartmark nylig regnet ut. Og strømkunder i distriktene får mesteparten av regningen.

KS Bedrift og Defo har fått beregninger fra Varde Hartmark som viser kostnadene for nettselskapene dersom loven vedtas slik den er foreslått. Rapporten oppsummerer:

"... merkostnadene ved å innføre selskapsmessig og funksjonelt skille er estimert til henholdsvis 1,3 og 3,3 milliarder kroner, i sum ca. 4,6 milliarder kroner."

Myndighetene har ikke utredet de økonomiske konsekvensene av lovforslaget, noe NVE direktør Per Sanderuds utsagn på NVEs Energidager 2015 viser: 

"Det kommer ikke til å koste all verden, selv om kostnadene relativt sett blir høyere for de mindre selskapene... sa Sanderud", (kilde Europower 2015-10-15).

KS Bedrift vil bestemt hevde at 4,6 milliarder kroner er et betydelig beløp. 

Årlig økte kostnader på 10 prosent

De økte årlige kostnadene er signifikante. For selskapene innebærer lovforslaget økte drifts- og vedlikeholdskostnader på 10 prosent.

"De årlige kostnadene vil utgjøre om lag 10 prosent av drift- og vedlikeholdskostnadene i NVEs inntektsramme for de 114 av selskapene som må påregne merkostnader om lovforslaget blir vedtatt", sier Per Just Skaret, partner i Varde Hartmark.

Her kan du lese hele rapporten fra Varde Hartmark: Estimat over kraftbransjens merkostnader som følge av lovforslag om skiller mellom nett og annen virksomhet, (Prop35 L, 2015-2016)

Artikkelen fortsetter under bildet

Bilde: Partner i Varde Hartmark, Per Just Skaret

Særnorsk krav

Det regjeringen foreslår er å endre energiloven slik at nettvirksomheten må organiseres i et eget selskap, adskilt fra resten av energiselskapet. I praksis vil dette bety at man innfører en konsernmodell for alle nettselskapene i Norge, uavhengig av størrelse. 

Det foreslås også innført et funksjonelt skille (ledelses-skille), som gjør det vanskelig å hente stordriftsfordeler mellom de ulike virksomhetene i energikonsernet. I tillegg må det ansettes flere ledere.

EU mener en slik oppsplitting er uheldig for selskaper med færre enn 100.000 kunder, fordi det påfører selskapene en unødig administrativ og økonomisk byrde.

Regjeringen ønsker å innføre en mer byråkratisk og dyrere organisering enn det vi finner i resten av Europa.

Høyere kostnader gir høyere nettleie

Særlig kunder i grisgrendte områder, hvor det er få kunder å dele kostnadene på, vil få høyere nettleie. For de selskapene som må innføre både selskapsmessig og funksjonelt skille er den økte nettleien beregnet til ca. 4 øre/kWh.

Siden kostnadene blir relativt større per kunde jo mindre selskapet er, truer forslaget eksistensen til de mindre selskapene.

Økte kostnader kan derfor tvinge eierne til å selge eller fusjonere nettselskapet, noe som vil gi dårligere lokal beredskap i distriktet, og mindre fokus på lokale behov for nettutbygging. 

Les også: Norske energibedrifter er i godt europeisk selskap