Regjeringen la nylig fram revidert nasjonalbudsjett for 2021. Forslaget inneholdt lite nytt på energifeltet. Det er helt tydelig at mye er overlatt til energiressursmeldingen, som forelegges Stortinget 11. juni.
Av nyheter er at regjeringen varsler en ny avgift på vindkraft fra neste år. Her tar regjeringen et første steg for å imøtekomme Samfunnsbedriftene og en allianse fra kraftbransjen og kommunesektoren. Denne alliansen har arbeidet for bedre lokal kompensasjon for å sikre videre utbygging av vindkraft. Forslaget fra regjeringen er dessverre langt unna det alliansen ønsker, og vi ber derfor om at kompensasjonsordningen endres fra forslaget.
Her beskrives noen relevante punkter nærmere:
Vindkraft
Regjeringens varsel om et forslag til en ny særskatt på vindkraft fra neste år er et svar på et anmodningsvedtak fra Stortinget: «Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i vindkraftbeskatningen, inkludert en vurdering av hvordan en hensiktsmessig innretning på og tidsplan for hvordan skattebyrden på vindkraftprodusentene kan økes».
Forslaget går ut på at regjeringen vil innføre en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022 med forbehold om at avgiften er i samsvar med EØS-avtalen. Inntektene fra avgiften tilfaller staten, men skal fordeles til vertskommunene.
Avgiften utformes som en ordinær særavgift. Konkret utforming av avgiften vurderes frem mot statsbudsjettet for 2022 og forslag til regelverk vil bli sendt på høring. Regjeringen mener at den svake lønnsomheten i næringen tilsier at det ikke er aktuelt å innføre en grunnrenteskatt nå.
Samfunnsbedriftene mener det er positivt at regjeringen ser behovet for lokal økonomisk kompensasjon knyttet til vindkraftproduksjon. Dette er helt nødvendig for å sikre videre utbygging og lokal støtte til nødvendig ny kraftproduksjon.
Det er imidlertid vanskelig å se at en avgift av ukjent størrelse som treffer eksisterende og fremtidige vindkraftverk vil gi nødvendige incentiver for utbyggere og lokalbefolkning. Samfunnsbedriftene viser til felles brev fra Samfunnsbedriftene, KS, kraftbransjen og flere andre organisasjoner 6. november 2020. Der understreker vi at det bør innføres en naturressursskatt.
Naturressursskatten kan eventuelt suppleres med en avgift med virkning for nye konsesjoner, og vil dermed gi et treffsikkert og balansert fiskalt regime for aktørene og vertskommunene.
Introduksjonen av en ny avgift spesifikt på vindkraft harmoniserer dårlig med overordnet ressursforvaltning, som bør prioritere den energiformen som gir samfunnsøkonomisk høyest gevinst i et klimaregnskap. Det vil kreve teknologinøytralitet der også fiskale systemer støtter opp om dette, noe introduksjonen av en ny vindkraftavgift ikke vil stimulere til.
Vridning mot eksisterende ordninger – som naturressursskatt – vil derimot være med på å bygge nødvendige teknologinøytrale rammebetingelser. Vi ber derfor Stortinget erstatte forslaget om en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk med en naturressursskatt.
Digital grunnmur i Troms
I møter med myndigheter og politikere har Samfunnsbedriftene vært tydelig på behovet for en styrket digital grunnmur. Vi ser nå med glede at det er satt av midler i revidert, med en utvidelse til Troms i første omgang.
Etter å ha gjennomført en sårbarhetsanalyse foreslår regjeringen å bevilge 25 millioner kroner, som kan gå til flere føringsveier i transportnettene, økt reservestrøm og styrking av sårbare punkter i nettene. Dette vil styrke trygghet og beredskap for digital infrastruktur, etter mønster fra tilsvarende tiltak i Finnmark. Ordningen skal utvides videre til andre steder i landet senere.
Hydrogen
Som en del av regjeringens energiressursmelding er det varslet en hydrogenstrategi og et veikart for hydrogen. I RNB ble det foreslått bevilget en dobling av midlene til forskning og infrastruktur på hydrogen, fra 100 til 200 millioner kroner.
Midlene går til infrastruktur, markedsutvikling og et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Av den ekstra bevillingen går 85 millioner til å følge opp regjeringens hydrogenstrategi og det kommende veikartet for hydrogen.
Det skal legges særlig vekt på å støtte opp under teknologiutvikling gjennom pilot- og demonstrasjonsprosjekter som bidrar til tidligfase markedsutvikling for hydrogen, blant annet etablering av knutepunkter og leveransekjeder som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen.
Den foreslåtte bevilgningsøkningen vil forvaltes av Enova og bygger på eksisterende samarbeid og etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. Dette viser at hydrogen er et viktig satsningsområde, og vi forventer mer i stortingsmeldingen i juni.
Elavgift fra solkraft
Regjeringen ønsker å rydde opp i regelverket slik at det blir lettere for borettslag å installere solcellepaneler. Forslaget går ut på å stadfeste avgiftsfritaket fra elavgift til egenprodusert elektrisitet fra solceller.
Dermed kommer de til å legge ut en høring snarlig om at man ikke må eie eget ledningsnett internt for å få fritaket.
Dersom endringene blir vedtatt etter forslaget gjelder de fra 2022, og kan føre til noe økt administrativ kostnad for nettselskaper, som får ansvar for å beregne produksjon til hver enkelt enhet i borettslag som er fritatt avgift.