Sammen med flere daglig ledere i energiselskapene mener vi at regjeringen unnlater å følge opp Stortingets vedtak. I mars vedtok Stortinget at regjeringen skulle utrede utjevning av nett-tariffer og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.
Vi var svært tilfredse med dette forslaget, fordi det klarte å samle alle partier representert på Stortinget, samtidig som det krevde at regjeringen skulle utrede saken på nytt og legge den frem i en egen sak, for Stortinget.
Når regjeringen nå har valgt å bake saken inn i statsbudsjettet, antar vi at det er det for å gi saken minst mulig oppmerksomhet. Den drukner i andre saker, andre områder som det faktisk bevilges penger til.
Ingen utredning
Kapittelet i budsjettproposisjonen fra Olje- og energidepartementet kan strengt tatt heller ikke kalles en utredning. Departementet vurderer bare én modell; nemlig sammenslåing av nettselskap.
Olje- og energiminister Kjell- Børge Freiberg mener det er urimelig av oss å påstå at regjeringen hopper bukk over Stortingets vedtak.
Videre skriver Freiberg:
På bestilling fra departementet ble flere modeller for tariffutjevning vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en rapport om dem samlede reguleringen av strømnettet i 2010. Hovedargumentet mot en omfattende tariffutjevning i NVEs rapport var at det fjerner noe av koblingen mellom nettselskapets kostnader lokalt og tariffen lokalt. Dermed svekkes også en viss selvregulerende mekanisme hos nettselskapene med tanke på overinvesteringer. Denne mekanismen bidrar til å holde tariffene på et rimelig nivå.(…)
NVE har nå oppdatert tallgrunnlaget i rapporten fra 2010 og vurdert om det har skjedd relevante endringer i forutsetningene for konklusjonene knyttet til tariffutjevning. NVE har ikke funnet at konklusjonene fra 2010 hadde endret seg, og pekte igjen på koblingen mellom nettselskapenes kostnader og tariffer. NVE viser til at dersom målet er likere nettleie, bør det legges til rette for effektive selskaper og en effektiv nettstruktur. Regjeringen har lenge arbeidet for å oppnå dette, for eksempel gjennom krav til selskapsmessig og funksjonelt skille. Selv om ikke alle regelendringene har trådt i kraft, har det i de senere årene vært en utvikling i retning av en konsolidering i nettsektoren. Dette har i mange tilfeller ført til lavere nettleie for kundene. Derfor anbefaler ikke regjeringen en utjevningsordning nå.
Urettferdig
Vi mener at det er urettferdig at innbyggeren i distriktet betaler mer i nettleie enn innbyggeren i de store byene. Det er mer krevende å levere tjenester der det er spredt bosetning, dype daler og høye fjell. Bare en mindre andel av tariffen kundene betaler, påvirkes av hvor kostnadseffektivt selskapet er.
Det som derimot er kostnadsdrivende er kundetetthet, topografi, vær og vind, i tillegg betaling for det overliggende nettet. Selv om nettselskaper slår seg sammen, forsvinner ikke de dype dalene og de høye fjellene.
En utjevning av tariffene vil ikke føre til dårlige investeringsbeslutninger, slik Freiberg hevder. Inntektsreguleringen av selskapene vil bestå. Dersom nettselskapene drifter mindre kostnadseffektivt er det eierne som merker det, i form av redusert avkastning.
DET er en selvregulerende mekanisme.