KS Bedrift og Energi Norge har sammen med konsulentselskapet Thema og seks nettselskap sett på hvordan kraftsystem og reguleringer påvirker hverandre og hvilke løsninger som bør vurderes innen ulike tidshorisonter.
Samarbeidsprosjektet har resultert i den ferske rapporten «Nettregulering i framtidens kraftsystem». Her legges det vekt på fire spesielt viktige forhold:
- Reguleringen må legge til rette for å unngå unødvendig høye nettinvesteringer, gjennom økt bruk av fleksibilitet hos kundene. Som et eksempel trekker rapporten frem reduksjon av forbruket i topplast. Samtidig må reguleringen legge til rette for håndteringen av feilsituasjoner.
- Reguleringen må også gi gode insentiver til innovasjon og testing av nye løsninger. Dette kan sikre tilstrekkelig kunnskap om hvordan nye driftsløsninger kan gi optimal forsyningssikkerhet, og hva dette koster sammenlignet med å bygge nett.
- Det er viktig å unngå at nettkunder som belaster nettet i topplast, betaler betydelig mindre enn andre kunder – uavhengig av hvor lite energi de bruker. Dersom nettreguleringen ikke klarer å hindre en utvikling med høye kostnader i nettet og få kunder/ lite forbruk å fordele kostnaden på, vil det trolig bli nødvendig med statlige overføringer til nettvirksomhet. Nettet vil fortsatt være en infrastruktur som samfunnet er avhengig av.
- Økt digitalisering stiller nye krav til beredskap og datasikkerhet.
Rapporten peker på at reguleringen må bidra til at nettkostnaden holdes så lav som mulig, samtidig som forsyningssikkerheten opprettholdes. Flere av scenarioene for fremtidens kraftsystem tilsier både økende behov, og utvidede muligheter, for å holde nettkostnadene nede. Myndighetene må ha hovedansvaret for hvordan nettkostnadene fordeles mellom ulike brukere, dersom man ønsker å unngå behovet for statlige overføringer til nettvirksomhet på lengre sikt.
Strømnettet er en kritisk infrastruktur. Nesten alt vi omgir oss med er avhengig av strøm for å fungere. Strømproduksjonen er lokalisert på andre steder enn der vi bor og jobber. Nettes oppgave er å frakte produsert strøm ut til alle strømforbrukere
Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen på forbrukssiden. Energieffektivisering og nytt forbruk, herunder lading av elbiler, er eksempler på endringer som drives fram av et økende klimafokus. Mer distribuert energiproduksjon, da særlig fra solceller, i tillegg til batterier, kan bli båret frem av teknologiutvikling og subsidier av ulike typer.
Hva vi bruker energi til har betydning for energiforbruket i nettet i den timen i året med høyest forbruk (topplast). Forbruket i topplast avgjør hvor mye nettkapasitet man trenger og dermed hvor store de samlede nettkostnadene blir. Nettleien per kWh brukt er i tillegg avhengig av hvor mye man bruker nettet. De høyeste kostnadene per kWh får man dersom man har bruk for mye nettkapasitet, men denne kapasiteten brukes lite (høy effekt og lavt energiforbruk).
En slik situasjon får man dersom et stort antall forbrukere installerer solceller. Panelene produserer ikke strøm på kalde vinterdager når forbruket er høyt, men mye på sommeren når forbruket er lavt. Batterier og andre typer energilager i bygg kan håndtere en viss tidsforskjell i produksjon og forbruk. Slike lagre vil kunne være nyttige innenfor et døgn eller to, men ikke mellom måneder.
NVE og Olje- og energidepartementet har deltatt i prosjektet som observatører.
Under finner du den fullstendige rapporten på 75 sider og en kortversjon på 14 sider. Klikk på bildene under.
Hovedrapport, 75 sider PDF - klikk på bildet
Kortversjon, 14 sider PDF - klikk på bildet
