Når Per Sanderud noe overraskende forlater NVE på startstreken av sitt andre åremål, knytter det seg stor spenning til hvem som får stillingen som en av kraft-Norges mektigste. Sikkert er i alle fall at det ikke er en hvemsomhelst som vil innta sjefskontoret i NVE-bygget. I utlysningsteksten heter det at kandidaten bør være en «strategisk, utviklingsorientert og synlig direktør med bred ledererfaring fra komplekse organisasjoner». Andre ønskede egenskaper er relasjonsbyggende og samhandlende evner, og evner til organisasjonsutvikling.
Og mens lederegenskapene fremheves som viktige, er innsikt i rammebetingelsene som vil styre utviklingen i sektoren fremover også trukket frem. Hvem møter denne kravlisten?
Ukonvensjonelle grep
Europower har gjennomgått søkerlisten til stillingen. Mens NVEs egen kommunikasjonsdirektør Kjetil Hillestad er blant søkerne, er daglig leder Espen Fjeld i Energisalg Norge og tidligere OED-medarbeider Svein Roar Brunborg også blant navnene. Dersom sistnevnte havner i sjefsstolen, vil han ta grep som av enkelte vil bli oppfattet som heller ukonvensjonelle. Brunborg vil for eksempel legge til rette for at strømkunder kan bli formelle og reelle eiere av nettet de har finansieringsplikt for, som i dagens kraftlag, i tillegg til at sluttkunder skal betale mindre for sentralnettet.
Flere av de øvrige søkerne har lederstillinger i kommunale tjenesteområder eller virksomheter.
«NVE har flere sterke ledere. Det er litt overraskende at det ikke er flere interne kandidater på søkerlisten», påpeker Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi.
Mens lederegenskaper og innsikt i rammebetingelser uten tvil er viktige for en NVE-direktør, har vi i KS Bedrift Energi også andre, viktige ting på ønskelisten.
Ønske 1: Pragmatisk nerve
Vi i KS Bedrift mener Sanderud har utmerket seg for dyktighet og forutsigbarhet, og han har ledet et faglig høykompetent direktorat.
«Samtidig har NVE under den utgående direktøren ved enkelte anledninger vist seg som mer katolsk enn paven», sier Strand, og utdyper:
«Direktoratet har i noen saker vektlagt markedsortodoksi mer enn samfunnsøkonomisk gode løsninger. I debatten om det funksjonelle skillet fremmet NVE grep som ville være kompliserende og i siste instans fordyrende for kunden. Den nye direktøren bør ha en pragmatisk side og utvise forståelse for betydningen av lokale forhold for det norske energisystemet», sier han.
Ønske 2: Løfte blikket
Dette blir spesielt viktig når den nye direktøren skal lede direktoratet gjennom en tid med store endringer i energisystemet, og hvor de politiske føringene for en bærekraftig utvikling er sterke. Utviklingen leder i retning av en tettere integrasjon mellom ulike sektorer og tjenesteområder, noe som også må påvirke reguleringen og måten NVE jobber på.
«Et godt eksempel er elektrifisering av transport, blant annet ferger, noe Stortinget har vedtatt føringer for. Når ferger skal elektrifiseres, må tunge investeringer i nettet til. I dagens regulering påvirkes nettselskapene negativt ved bruk av anleggsbidrag, selv om anleggsbidrag blir påbudt fra årsskiftet», sier Strand.
Vi i KS Bedrift Energi mener dermed det er viktig at den innkommende direktøren sitter tett på utviklingen, og at politiske føringer følges opp raskt med nødvendige endringer i regulering. Elektrifisering av ferger ble eksempelvis vedtatt i Stortinget i 2015, mens den regulatoriske utviklingen har ligget etter. Et annet eksempel er eierskap til batterier i nettet.
«Batterier kan være en viktig brikke for å integrere mer ny fornybar og for å møte effekttopper. Vi mener nettselskapene fortsatt bør tillates å eie batterier. Et forbud mot markedsaktivitet vil være lett å håndheve», mener Strand.
Ønske 3: Framsnakke bransjen – uavhengig av størrelse
Til sist er det viktig at den nye direktøren bidrar til å bygge omdømmet bransjen fortjener – uavhengig av størrelse.
«Kraftbransjen har i mange sammenhenger fått et ufortjent dårlig rykte. Her mener vi NVE kan gjøre en viktig innsats, ved bedre å adressere urimelige påstander i media. I tillegg mener vi NVE under Sanderud har hatt en viss tendens til å mistenkeliggjøre mindre selskap. Direktoratet bør utvise anerkjennelse for den viktige jobben som gjøres av mindre aktører i distriktene», sier Strand.
Så gjenstår det å se hvem av kandidatene som arver direktørstolen etter Sanderud, og dersom de ikke når opp til kravspesifikasjonen: Om stillingen utlyses på nytt.