Energimeldingen Kraft til endring slår fast at fornybarbransjen er bærebjelken i det norske energisystemet og at fremtiden er elektrisk. Det er et overordnet politisk mål om utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Dette krever omfattende elektrifisering av transport, noe som igjen er avhengig av tilgang til fornybar kraft med høy leveringssikkerhet.
Spesielt to forhold ved Statsbudsjettet er i direkte konflikt med dette.
For det første har Storting og regjering konsekvent økt elavgiften, en avgift forbrukere må betale. Under den blåblå regjeringen har elavgiften økt med hele 37,8 prosent. Dette er et stort paradoks så lenge det er politisk enighet om at det vi vil ha mer av, skal skattes mindre, og det vi vil ha mindre av, skal skattes mer.
For det andre er den økte grunnrenteskatten en betydelig byrde for selskapene. Høy skattesats og lavt skjermingsfradrag fører til at ellers samfunnsøkonomiske investeringer ikke gjennomføres. Dette er nok et eksempel på at det vi vil ha mer av, skattes mer.
Vi i KS Bedrift har gjentatte ganger mottatt signaler – tverrpolitiske sådan – om at mange på Stortinget er enige i vårt syn. Høyres Odd Henriksen har uttalt at Norge ikke kan komme i en situasjon hvor vannkraften ikke er konkurransedyktig og at det «er fornuftig å se på hele skatteregimet for sektoren». Venstres Ola Elvestuen har lovet å ta grunnrenteskatten opp til ny vurdering. Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo i sine alternative statsbudsjett å øke skjermingsfradraget.
Av de store partiene er det paradoksalt nok bare Fremskrittspartiet som tviholder på dagens skatte- og avgiftsregime for den norske kraftbransjen. Statssekretær Jørgen Næsje har gjentatte ganger markert seg som den høye grunnrenteskattens fremste forsvarer.
Når det er tilnærmet tverrpolitisk enighet om å lette skattetrykket på det vi vil ha mer av, bør det være enkelt å gjennomføre. Første og beste mulighet kommer allerede 11. mai, når revidert nasjonalbudsjett skal legges frem for Stortinget.