Ingen bransje er tjent med usikkerhet rundt driverne bak verdien av produktet som fremstilles. Når det lenge har vært usikkert rundt hvordan Norge og Sverige skal håndtere markedet for grønne sertifikater, har det vært negativt for norske kraftprodusenter. I fjor ble den norske kraftbransjen og norske politikere tatt på sengen av et svensk vedtak om betydelig utvidelse av sertifikatsystemet. Når bunnen falt ut av sertifikatmarkedet, førte det til at igangsatte prosjekter plutselig fremstod som nærmest verdiløse.
Da er det positivt at Norge og Sverige etter langdryge forhandlinger har kommet frem til en avtale:
-
I henhold til avtalen kan Sverige utvide og forlenge systemet til ut 2045. Prosjekter som skal motta sertifikater må komme i drift innen 2030. Utvidelsen skjer ved at kvotene i Sverige økes med 18 TWh i perioden 2021-2030, noe som kommer i tillegg til dagens svenske finansiering av 15,2 TWh i 2020.
-
Norge øker ikke finansieringen ut over de 13,2 TWh som skal ferdigstilles innen utgangen av 2020, som nedfelt i den opprinnelige norsk-svenske avtalen. Samtidig kan et eventuelt norsk fornybaroverskudd benytte svenske sertifikater.
-
Sverige får fremskynde noe av sin eksisterende kvoteforpliktelse frem til 2018 og 2019 for å øke etterspørselen etter sertifikater på et tidlig tidspunkt.
-
Innen 2020 skal Sverige vedta en stoppmekanisme som bidrar til måloppnåelse i 2030. Dette skal gi forutsigbarhet for kraftutbyggerne for situasjonen etter 2030.
Prisene på elsertifikater skjøt i været med en gang avtalen ble offentliggjort. At norske utbyggere får ta del i Sveriges målsetting om ytterligere 18 TWh fornybar kraft, er positivt. Om det her til lands settes i drift mer enn 13,2 TWh i Norge innen 2021, vil sertifikatene finansieres av Sverige. «Kraftprodusentene kan bygge ut alt de måtte klare», kommenterer olje- og energiminister Terje Søviknes.
Her hjemme har sertifikatmarkedet gitt avsparket til en betydelig utbygging av ny fornybar – NVE mener målet om 13,2 TWh kan bli nådd og vel så det innen 2021. Slik investerings- og utbyggingstakten ser ut i dag, vil mer enn en firedel av den norske sertifikatkvoten som skal oppfylles innen 2021 komme fra vindparkene på Fosen (3,4 TWh).
Og her ligger noe av problemet. Markedet for grønne sertifikater er et politisk konstruert marked. Når markedsaktørene her til lands ikke har sett den store verdien i å bygge ut ny fornybar, er det blant annet etter politisk press vi får oppfylt kvoten. Ettersom det norske energisystemet er markedsorientert og preget av fornybar kraftproduksjon, gir det liten mening å opprette nye markeder for å produsere annen fornybar kraft. Fallende priser har satt flere selskap under press. På samme tid som overgangsordningen gir en forutsigbarhet for kraftbransjen, er det bra at ordningen går mot slutten.